Kultur
Ekstremismens fellestrekk
Ekstremister og deres ideologier må bekjempes uansett hvilken religiøs og/eller politisk tilhørighet de måtte ha. Kampen mot ekstremisme må så langt det lar seg gjøre føres med fredelige, demokratiske virkemidler.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Ekstremister og fundamentalister av ulike avskygninger, politisk og/eller religiøst, handler om med tvang og vold å forandre verden og omverden i henhold til en fiks idé om at ens ideologi er det eneste rette uttrykk for sannheten, en fundamental logikk, som skal gjelde for alle.
Den fundamentalistiske idé handler om å skape verden, om så med voldelige midler, til en verden hvor så å si alle brikkene er falt på plass med hensyn til oppfyllelse av ideologiens fordringer om hva som er det rette samfunn.
Ekstremisme og fundamentalisme er det motsatte av det liberale demokratiets åpenhet, kulturelle mangfold og meningspluralisme.Kampen mot enhver form for ekstremisme handler om å stå opp for å forsvare det liberale demokratiets grunnleggende rettigheter. Hva ekstremister hater mest av alt er det liberale demokratiets understrekning av den individuelle frihet og enkeltmenneskets verdi.
For ekstremister er det realiseringen av den overordnede idé om det perfekte samfunn og iverksettelse av de ideologiske fordringene som er det vesentlige. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi og frihet betyr ingenting i denne sammenhengen.
Hva som er det avgjørende for enhver ekstremist og fundamentalist, er å skape et samfunn og en verden som er i full overensstemmelse med en gitt ideologi som uttrykker et sett av doktriner og en plan om hvordan verden og virkeligheten skal være. I en slik forstand er det et samsvar mellom religiøse og sekulære ekstremister, hvor de sekulære ofte nærmest antar en pseudoreligiøs tilnærming til virkeligheten, for eksempel Stalin-dyrkelsen i det ateistiske Sovjetunionen som en replika av ikondyrkelsen eller nazistenes førerdyrkelse av Adolf Hitler under monumentale massemønstringer som antok en nærmest religiøs karakter av guddommelig vekkelse.
Det er i denne sammenhengen et klart sammenfall i likheter mellom de ekstreme islamistene i grupper som al Qaida og ISIL og i de fanatiske nazistenes førerkultus. I begge tilfeller handler det om ideologiske fortolkninger som gir de ekstreme kreftene og deres representanter en selvtilskrevet legitimitet i å utføre de mest bestialske handlinger for å realisere det perfekte samfunn, enten dette samfunn kalles for et nazistisk tusenårsrike eller et kalifat av strengt rettroende muslimer som praktiserer en religiøs forståelse av virkeligheten som er i fundamental konflikt med det liberale demokratiets grunnleggende friheter.
Kampen mot ekstremisme, handler om å bekjempe alle former for ekstremisme og fundamentalisme. Det handler om å slå ring rundt og forsvare et demokratisk rettssamfunn og liberale friheter vi har vært vant med å ta for gitt.