I påsken publiserte jusprofessor Benedikte Høgberg et Facebook-innlegg som førte til at den foreslåtte – og nær vedtatte – kriseloven ble stoppet i siste time.
Argumentene mot lovforslaget var kjent for politikerne gjennom høringssvar og kronikker, men var i liten grad hensyntatt i det endelige forslaget – som altså hadde flertall frem til påskens snuoperasjon.
I disse dager skal en annen type «kriselov» vedtas. Den handler ikke om regjeringens myndighetsutøvelse i krisetider der rikets sikkerhet trues.
Den handler om kriserammede barn og foreldrenes myndighet – når barnas sikkerhet trues. Om barn, som i fravær av tilfredsstillende beskyttelse i egen familie, er avhengige av et lovverk som muliggjør forsvarlig ivaretakelse av deres rettigheter og behov.
Også dette lovforslaget er møtt med motargumenter som så langt er oversett. Jeg snakker om forslaget til ny barnelov. Loven som skal beskytte barn i fare og potensielt skadelige livssituasjoner.
Det nye forslaget inneholder mange positive endringer. Det har en appell, fordi det vektlegger barnets rett til medvirkning og verdien av likestilt foreldreskap når foreldre ikke lever sammen.
Saker der foreldrene blir enige, byr sjelden på problemer. Barneloven er desto viktigere når foreldrene ikke blir enige.
Jeg støtter at samfunnet omfavner den viktige rollen som foreldre spiller i de aller fleste barns liv, og at vi innretter praksis og holdninger med likestilt foreldreskap som ledestjerne.
For mange barn vil delt daglig myndighet etter samlivsbrudd være en god ordning. De fleste foreldre klarer å bli enige om en god løsning etter et samlivsbrudd, de klarer å sette eventuelle konflikter og uenigheter til side for barnets del.
Der det er større uenighet og konflikt, vil mekling ved familiekontorene ofte bidra til at foreldrene finner en løsning alle parter kan leve med. Selv etter konfliktfylte brudd, kan det være fordelaktig for barna å bo omtrent like mye hos hver av foreldrene.
Barn flest profitterer som regel på god og jevn kontakt med begge foreldrene. Saker der foreldrene blir enige, byr sjelden på problemer. Barneloven er desto viktigere når foreldrene ikke blir enige. Da må rettsapparatet ta over og domstolene fatte avgjørelser basert på gjeldende lovverk.
Jeg frykter at delt daglig omsorg i praksis vil fungere som en rettslig norm – også i saker der barnet trenger beskyttelse.
I disse sakene er ofte konflikten så stor, eller den ene forelderens skadepotensial overfor barnet så omfattende, at domstolen må beslutte hva som er best løsning for barnet.
Lovforslaget viderefører delt daglig myndighet som utgangspunkt etter samlivsbrudd. Selv om individuell vurdering fortsatt kreves, frykter jeg at dette i praksis vil fungere som en rettslig norm – også i saker der barnet trenger beskyttelse.
Dermed risikerer vi at beslutningene tas etter et prinsipp om likestilling mellom foreldrene, fremfor en reell vurdering av barnets beste.
I kjernen av saker som går til hovedforhandling i retten, finnes barn som er blitt utsatt for vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt i egen familie – begått av noen som skulle ha beskyttet og tatt vare på dem.
Det kan være snakk om en mamma eller pappa som slår, truer, trakasserer og bryter ned barnets verdighet og egenverdi gjennom psykisk vold eller neglekt.
Det kan være en pappa som utøver massiv vold mot mor, som kontrollerer og manipulerer også etter bruddet. Det skader også barna.
Det kan være en mor som grunnet alvorlig rus eller psykiske problemer, ikke evner å skape tilfredsstillende omsorgsrammer for barn eller inngå i et stabilt samarbeid med far.
Det går ikke an å ta for gitt at retten, advokater, sakkyndige eller andre fagpersoner har tilstrekkelig kunnskap om vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt.
Det kan være en far som utsetter barna for seksuelle overgrep eller psykisk terror. Eller en mor som saboterer det verdifulle forholdet barnet kunne hatt til sin gode far.
Eksemplene er utallige. Og de finnes rundt oss, selv om de kan være vanskelige å se.
At disse sakene skal kunne løses med krav om samarbeid, delt daglig myndighet eller en rettslig norm av typen «one size fits all», er i beste fall naivt og i verste fall livsfarlig.
Slik jeg ser det, er det ikke bare stor risiko for at vold, overgrep og omsorgssvikt kan vedvare og øke av slike beslutninger. Jeg frykter at barn i større grad bringes inn i konflikter og selv blir konfliktobjekter. Barndommen blir en arena for foreldres skadelige atferd og konflikt.
I disse svært alvorlige sakene, er det avgjørende med individuelle vurderinger. Gode vurderinger avhenger av spisskompetanse, tverrfaglige team, komplekse analyser og grundige beslutningsprosesser. Dessverre er dette ofte mangelvare.
Følgene kan bli at barnet tvinges til samvær med en voldelig og skadelig overgriper.
Tross mye godt arbeid, går det ikke an å ta for gitt at retten, advokater, sakkyndige eller andre fagpersoner har tilstrekkelig kunnskap om vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Heller ikke at de evner å skille foreldrekonflikt fra vold i nære relasjoner, eller får øye på manipulasjon og alvorlig psykisk uhelse.
Allerede i dagens situasjon, under gjeldende lovverk, erfarer mange at kompetansen er mangelfull når det gjelder fenomenforståelse, kartlegging av risiko og vurderinger av barnets beste.
Når kunnskap mangler, beslutningstakerne blir usikre og retten likevel skal falle ned på en avgjørelse, er risikoen stor for at rettsbehandlingen forenkler den komplekse virkeligheten. At retten ser bort fra alvorlig tematikk, og lander på nettopp en generell «one size fits all»-beslutning – til tross for lovens krav om individuell vurdering. Altså delt daglig myndighet, dersom dette blir hovedlinjen i barneloven.
Det er fortsatt mulig å legge forslaget til ny barnelov på is. Det er fortsatt mulig å lytte til motforestillingene.
Følgene kan bli at barnet tvinges til samvær med en voldelig og skadelig overgriper.
At en forelder tvinges til å samarbeide om enhver beslutning om barnets dagligliv, med en forelder som kontrollerer, manipulerer og beholder ekspartner og barn i et skadelig jerngrep.
At barnet lider overlast, mens den forelderen som kunne ha stått for trygg hovedomsorg, brytes ned av en rettsprosess som ikke har lyttet, forstått eller tatt på alvor historien som er forsøkt fortalt.
En rettslig norm i favør av en forelder som har forvoldt så mye smerte og skade, er ikke en rettsstat verdig.
Høringen på Stortinget starter mandag 5. mai. Det er fortsatt mulig å legge forslaget til ny barnelov på is. Det er fortsatt mulig å lytte til motforestillingene.
Slik forslaget nå foreligger, kan det vanskelig fremstilles som å være til det beste for barna og de omsorgspersonene som trenger loven aller mest.
Les også debatt: 17. mai: Oslo trenger ikke alkoholservering til frokost
Les også kommentar: Er vi i ferd med å glemme Gaza? (+)
Les også debatt: Barn og unge skal ikke preppes til å bli storgamblere
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: Tvangsgiftet som 13-åring: – Jeg var jo bare et barn (+)
