Debatt

La prideflagget vaie, KrF!

Landsstyret i KrF ønsker å forby regnbueflagget i norske skolegårder. Det er det siste skeive barn og unge trenger nå.

Oslo 20240614. 
Pride flagg på Vålerenga skole.
Foto: Terje Pedersen/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Truls Wickholm, generalsekretær i Voksne for Barn

Dagens barn vokser opp i en tid med alvorlige tilbakeslag mot skeives rettigheter internasjonalt. EU-landet Ungarn har nylig forbudt Pride-parader, med bøter for deltagelse.

De har til og med varslet bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi for å identifisere eventuelle deltagere. Det gjør utviklingen enda mer skremmende.

Samtidig dreies samfunnet i USA i reaksjonær retning. Personer som har et annet kjønn enn de ble registrert med ved fødsel, vil ikke lenger kunne reise inn i landet.

Det er enda viktigere enn før at vi står fjellstøtt på det norske samfunnets grunnleggende verdier om mangfold, solidaritet og fellesskap.

Mange skeive barn og unge i Norge får selvsagt med seg denne utviklingen. De opplever at deler av verden er blitt mer fiendtlig.

Det er en utvikling vi på det sterkeste håper at Kristelig Folkeparti ikke ønsker å bli en del av.

I denne tiden er det enda viktigere enn før at vi står fjellstøtt på det norske samfunnets grunnleggende verdier om mangfold, solidaritet og fellesskap. Alle våre barn og unge må føle seg trygge hos oss, spesielt når de vet så veldig godt at de ikke vil være det i mange andre av verdens land.

Dette handler i bunnen om hvilket samfunn vi vil ha.

I USA er det blitt riktig å hente fram igjen den kjente teksten av den tyske antinazistiske presten Martin Niemöller. Den gangen begynte man med å gå etter kommunistene, som Niemöller skriver.

Nå kan det heller begynne med: «Først kom de for å ta de skeive, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke skeiv».

Hvis flertallet ikke står fram og både beskytter og omfavner minoritetene, skaper man et samfunn som er mer utrygt for alle. I dagens situasjon er det å slutte opp om regnbueflagget vår beste form for protest mot en utvikling som skremmer mange av oss, og ikke minst skeive barn og unge.

Det eneste ansvarlige valget er å heie fram en inkluderende og mangfoldig skole.

KrFs primære argument er at man ønsker å unngå at rektorer kommer i skvis. Det er langt viktigere å være opptatt av de skeive barna og ungdommene, og deres krav på et trygt, godt og inkluderende skolemiljø.

Det finnes mange barn og unge som ikke opplever skolen som et godt sted. De kan ha opplevd mobbing på grunn av sin identitet, og de kan slite med å finne sin plass både på skolen, i familien og i samfunnet. De trenger symboler på inkludering og aksept, ikke avvisning eller likegyldighet.

På en skole der det ikke er greit å være usikker på egen seksualitet i en alder der akkurat det er noe mange lurer på – hva er da greit? Hvis vi ikke gjør alt vi kan for å beskytte ungdom som oppdager at deres mulighet til å elske retter seg mot noen av sitt eget kjønn, hva skal vi da prioritere å beskytte?

Og hvordan krever vi at ungdom skal være for ikke å risikere å være «annerledes»?

Når vi også vet at norsk skole sliter med høye mobbetall, at skeive barn og unge er sterkt overrepresentert i denne statistikken, og at det både har forferdelige konsekvenser for den enkelte og betydelige økonomiske kostnader for samfunnet, er det eneste ansvarlige valget å heie fram en inkluderende og mangfoldig skole.

På den skolen har regnbueflagget en soleklar plass.

Etter at landsstyret i KrF har fattet sin innstilling, er det nå opp til helgas landsmøte å avgjøre hvordan KrF skal stille seg i møte med disse barna.

For bare fire år siden stemte KrF for endringer i flaggloven som åpnet for Pride-flagg på offentlige flaggstenger. Det var vi glade for.

Det er det KrF skeive barn og unge trenger nå.

Les også debatt: Regjeringen vil stenge døra for mange studenter

Les også debatt: Det var ingen som bannet i kirka på Kampen

Les også debatt: Sett fart på KI i norsk skole

Les også debatt: Skal Norge bli en politistat?


Mer fra: Debatt