Akkurat nå ligger det 49 forslag i Stortinget som alle handler om «si nei», «stanse», «kontrollere» og «dempe» fornybar energi. Alt fra å si nei til EUs bygningsenergidirektiv og å stanse elektrifisering, til å redusere strømutvekslingen med utlandet.
Frp, Rødt og Sp står for de fleste av forslagene.
Jeg har ikke sett ett parti som har tatt den faktiske konsekvensen av sin egen vedtatte klimapolitikk.
Selv om forslagene kan virke forlokkende ved første øyekast, så kommer de alle med en prislapp:
- Bygningsenergidirektivet handler om hvordan man kan få til mer av det vi alle ønsker oss, nemlig energieffektivisering i bygg.
- Stans i elektrifisering, enten det er på Melkøya eller andre steder, vil forsinke omstillingen og ramme næringsutvikling og klimamål som alle partiene på Stortinget er enige om.
- Redusert kraftutveksling med utlandet vil ikke bare ramme den norske forsyningssikkerheten, det vil også være å strupe de kablene som i dag er med på å finansiere milliarder til velferd i norske kommuner. I 2024 solgte Norge kraft til utlandet for 61 øre per kWh, mens vi importerte for 31 øre per kWh. Fra 2021 til 2024 ga netto krafteksport Norge 100,7 milliarder kroner i inntekter.
- Fastpris, makspris og trygghetspris på strøm er viktig for å dempe konflikten om strømmen, men de kan samtidig gjøre det mindre lønnsomt å investere i energisparing, energistyring, solceller og fjernvarme, som politikerne også ønsker seg mer av.
Det mest sentrale her er likevel at alle nei-forslagene er et symptom på noe mye større: At Stortinget har gått fra å være en garantist for at Norge har nok strøm til innbyggere og industri, til å bli et fargerikt show for kortsiktige, politiske innstramminger og markeringer tilpasset mediesituasjonen i januar 2025 – ikke kraftbehovet om ti og tjue år.
Mangelen på enighet er lammende for kraftutviklingen.
Framfor å samles om det viktigste, har vi en situasjon hvor alle vil bli sett i hvert sitt lille solonummer.
Slik kan ikke Stortinget holde på.
Norge styrer mot en situasjon de kommende årene hvor kraftoverskuddet blir stadig mindre. Hvilket parti har satt seg ned og tatt på alvor hvor mye kraft vi trenger for å nå de målene i Paris-avtalen som de selv har godkjent?
Hvor er de 49 forslagene i Stortinget for å få bygget ut mer kraft?
Jeg har ikke sett ett parti som har tatt den faktiske konsekvensen av sin egen vedtatte klimapolitikk.
Det har imidlertid Statnett gjort. De sier at Norge trenger rundt 40 TWh mer kraft de neste ti årene. Det tilsvarer 10-15 massive norske vannkraftverk, eller nesten tre ganger så mye vindkraft som er bygget ut i Norge i dag.
De to siste årene er det til sammenlikning bygget ut snaut 1 TWh med ny fornybar kraft.
Mange påstår at det økende kraftbehovet skyldes nye batterifabrikker, nye hydrogenfabrikker eller nye datasentre. Det er en overdrivelse. To tredeler av det forventede kraftbehovet handler om at eksisterende industriaktivitet trenger mer strøm for å opprettholde sin konkurranseevne.
Prisen for Stortingets show i 2025 kommer vi alle til å måtte betale for i årene som kommer.
Det er ikke alle som vet det, men årsaken er at halvparten av norsk energiforbruk i dag er fossil. På topplisten over norske utslipp finner man kjente norske industribedrifter som Hydro, Equinor, Alcoa, Yara, Eramet, Elkem, Borregaard og Glencore. Disse utslippene skal ned i null, om bedriftene skal ha en sjanse til å overleve i Norge og Europa.
I Danmark og Sverige er situasjonen en annen.
- I Danmark la regjeringen i 2023 fram en tolv punkts plan for å firedoble kraftproduksjonen fra sol og vind på land innen 2030. En sentral idé i den danske planen var opprettelsen av lokale, fornybare energiparker, som kommunene selv kunne nominere og som staten støttet økonomisk.
- I Sverige har den tidligere energiministeren Ibrahim Baylan fått æren for Sveriges offensive energiplaner. Han satte ned en energikommisjon, akkurat som vi gjorde i Norge, men i stedet for ulike interesseaktører og fagfolk satte han inn representanter fra Riksdagen, det svenske parlamentet. Dette grepet bidro til å samle partiene om enighet om felles løsninger og felles retning på et område som krever politisk retning og politisk enighet.
I Norge skjer det motsatte av Danmark og Sverige. Mangelen på enighet er lammende for kraftutviklingen. Det er oppskriften på å ikke få gjort noe med kraftgapet – avstanden mellom nytt forbruk og ny produksjon – som ubønnhørlig kommer til å øke i årene som kommer.
Investeringer i fornybar energi har en levetid på flere tiår. Bare et vindkraftanlegg kan ta fem til sju år å bygge ut. Dette krever langsiktighet i politikken og trygghet for hvilke rammevilkår som gjelder på lang sikt.
Prisen for Stortingets show i 2025 kommer vi alle til å måtte betale for i årene som kommer.
