Enten det gjelder en bursdag, fest eller et annet arrangement, ser jeg stadig oftere at invitasjoner blir ignorert eller utsatt. Folk leser meldingen, men svarer ikke, venter til siste liten eller gir først et svar når verten kontakter dem direkte.
Mange holder tilbake svaret sitt så lenge som mulig for å se om arrangementet blir bra nok før de bestemmer seg.
Denne mangelen på respons er ikke bare uhøflig, men viser også en mangel på respekt for den som inviterer.
Har vi glemt hva det betyr å bli invitert?
Invitasjoner vurderes ut fra hvem som er invitert, om arrangementet passer ens egne ønsker og hvor mange som kommer. Mange holder tilbake svaret sitt så lenge som mulig for å se om arrangementet blir bra nok før de bestemmer seg.
Akkurat dette er kanskje ikke noe nytt. Det som er nytt er at det blir så utrolig synlig når man sender ut en invitasjon i for eksempel en gruppechat der ingen svarer eller reagerer.
For arrangøren er det så klart ubehagelig å bli ignorert av de man inviterer på den måten. I verste fall kan det føre til at folk ikke tør å invitere til ting lenger, fordi man setter seg selv i en sårbar posisjon.
Når noen først melder avbud, så utløser det en dominoeffekt av «kan ikke komme».
Når invitasjonen blir møtt med stillhet eller nøling, sender det ut et signal om at man holder døra på gløtt for at noe «bedre» skal dukke opp.
Jeg tror mange plutselig kan kjenne på usikkerhet om en faktisk har et vennskap eller om relasjonen er overfladisk og basert på hva en kan tilby.
Jeg tror også at mange blir påvirket av hva andre svarer, og det er ikke uvanlig at folk snakker sammen i private grupper for å bli enige om de skal dra eller ikke. Så når noen først melder avbud, så utløser det en dominoeffekt av «kan ikke komme».
Å svare på en invitasjon kan virke som en liten handling og noe man lett kan utsette, men tenk litt på hvordan det er å være den som sitter i andre enden.
Når det blir et gjennomgående mønster, bør vi stoppe opp og tenke oss om.
Det blir krevende for vertskapet å planlegge, spesielt hvis det er mat og drikke involvert, og i verste fall forsvinner lysten til å arrangere hvis responsen forblir lunken.
Vi har alle tilgang til hverandre mer enn noen gang, derfor burde det jo egentlig være enkelt å svare på invitasjoner.
Selvsagt kan man glemme å svare innimellom, vi lever travle liv, der man bombarderes av meldinger, e-post, reklame og notifikasjoner hver eneste dag – så noen ganger glipper det rett og slett.
Men når det blir et gjennomgående mønster, bør vi stoppe opp og tenke oss om.
Er det virkelig så vanskelig å sende et enkelt «takk for invitasjonen, men jeg kan dessverre ikke komme», eller «takk for invitasjonen, jeg kommer»?
Les også debatt: Går det bra med dagens unge for tiden, eller?
Her kommer hjemmeleksen:
- Gi et tydelig svar, enten det er ja takk eller nei takk.
- Vis respekt for den tiden og innsatsen verten legger ned.
- Vær takknemlig for at du blir invitert og at du har venner som ønsker å tilbringe tid med deg.
Hvis vi alle begynner å svare tydelig og ansvarlig, så er jeg sikker på at vi kan få et bedre fellesskap basert på respekt og tilhørighet.
- Innlegget er levert av Ung Debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.
Les også debatt: Har vi gått glipp av hva som motiverer Generasjon Z? (+)
Les også debatt: Driv eg eit utdanningsprogram som fører studentar ut i arbeidsløyse?
Les også Innfall: Nå kan jeg bli arrestert igjen (+)
