Skal vi spise frokost sammen på onsdag?
Nei, jeg spiser ikke frokost.
Okei, hva med å dele en bolle på kafé?
Nei, jeg kutter karbohydrater.
Okei, skal vi ta noen glass vin på fredag?
Nei, det er kalorier i vin og jeg faster etter klokken syv. Har for så vidt sluttet å drikke uansett.
Slike svar får jeg ofte fra venner og bekjente. Det får meg til å spørre meg selv: Går det bra med dagens unge for tiden eller?
Alle er tydeligvis besatt av å bli den «beste versjonen av seg selv». Selvoptimaliseringstrenden har tatt over min generasjon.
Selvhjelpsseksjonen i bokhandleren og i podkast-appen blir stadig større.
Selvoptimaliseringstrenden har tatt over min generasjon.
Selvoptimaliseringskjøret dreier seg om å ha tydelige regler for hvordan å bli så «optimal» som mulig.
Det høres i teorien positivt ut, men det jeg lurer på er - hva er egentlig målet, når er det nådd og hvem er selvoptimaliseringen til glede for?
Jeg frykter at selvoptimalisering gjør oss så selvopptatte at vi ikke funker i arbeidslivet, samfunnet og dermed blir ensomme. Egoet blir stående i veien for å virke godt i samfunnet.
For meg virker selvrealiseringen som et stort egokjør som til slutt vil føre alle til terapirommet fordi livet blir så forbanna stressende og ensomt.
Selvrealiseringen oppfordrer folk til å bli det man vil, fordi du er «unik» og du «fortjener det».
Er det rart man blir ensom når man velger en livsførsel som er så lite sosial?
Ikke aksepter den lønnen, daten eller muligheten. Jag bare etter perfeksjonisme.
Er det rart man blir ensom når man velger en livsførsel som er så lite sosial?
John F. Kennedy sa det godt i en av sine taler da han talte til folket for å inspirere dem til å bidra til fellesskapet i 1961: Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg. Spør om hva du kan gjøre for landet ditt.
Det er selvfølgelig viktig med en sunn livsstil. Da kan man fungere godt og bidra. Med næringsrik mat får vi energi til å gjøre oppgaver med et smil, være greie med hverandre, jobbe, delta på fritidsaktiviteter og kanskje frivillig arbeid som gir mening for deg og glede for andre.
Å ha en sterk kropp kan være nyttig til tyngre løft i hverdagen, hjelpe noen å flytte eller bære noe på jobben.
God kondisjon er fint for fjellturer og treningsturer med venner og kan gi deg bedre hjertehelse, slik at du kan være funksjonell og til glede for deg selv og andre lenger.
Men, med det vanvittige selvoptimaliseringfokuset, mister en jo hele målet med sunn livsstil av synet, når målet i seg selv blir selvoptimaliseringen.
Til glede for hvem, spør jeg. Det at hele livet bare skal være så fylt av en selv og pur ego-interesser – det kan ikke være bra for noen.
