Flere tar nå til orde for at Norge nå må bli medlem av EU på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, blant dem leder i Unge Venstre Omar Svendsen-Yagci og stortingskandidat for Venstre Hans Jacob Huun Thomsen.
Argumentasjonen forankres i at USA skaper frykt og usikkerhet rundt hva Europa kan forvente av samarbeid og sikkerhet i fremtiden.
Det er et ordtak som sier at man ikke skal ta viktige beslutninger i affekt. Årsaken er at dersom man bestemmer seg for noe drastisk når en situasjon endrer seg, blir avgjørelsen ofte styrt av følelser.
En hastig beslutning er sjelden veloverveid eller basert på rasjonelle argumenter og det fullstendige situasjonsbildet.
Samtidig er det slik at dersom noe alvorlig plutselig skjer, må man evne å handle hvis det er nødvendig. Man kan ikke stå standhaftig på en mening man har hatt i årevis uten å ta for seg den nye informasjonen – som gjerne har snudd opp ned på hele bildet.
Befinner vi oss i en sånn situasjon nå, basert på frykt for at Nato-samarbeidet skal svekkes eller på sikt bryte sammen som følge av USAs retorikk og politikk? Kan vi ikke stole på Nato, og må vi derfor nå ha EU-medlemskap for å sikre landet?
Jeg mener nei.
Isolert sett er det altfor tidlig å snakke om EU-medlemskap basert på sikkerhetssituasjonen. Vi må ikke ta forhastede avgjørelser når USA sier og gjør så mye rart fra en dag til den neste.
Det er riktig at USA bygger ned eget forsvar, virker mer interessert i samarbeid med Russland og mindre interessert i Europa, og trolig vil rette det meste av sitt fokus mot Kina.
Trusler om handelskrig er trolig forhandlingsutspill fremfor et ønske om vedvarende tollbarrierer.
Men selv om USA skulle trekke seg ut av Nato – noe de har sagt de ikke vil og så absolutt ikke ville være tjent med – vil det være langt frem i tid. Altså er det ingen grunn til EU-medlemskap nå.
Dessuten ville det i så fall gitt mer mening å fortsette et samarbeid innenfor Nato som også inkluderer Storbritannia, Canada og Nato-partnere i øst.
Selv om det kan være lurt å ta stilling til eventualiteter – noe myndighetene så absolutt må gjøre for å ha både en plan B og C – gir det lite mening å gå inn i EU på grunn av sikkerhet og forsvar så lenge EU ikke gir sikkerhetsgarantier som Nato ikke allerede gir.
Dette gjelder både dersom USA blir i Nato, bidrar med mindre penger til Nato, eller om USA på sikt skulle trekke seg ut av alliansen.
Flere vil påpeke at årsaken til en ny EU-debatt handler om et helhetlig blikk. En av disse er Civita-rådgiver Mathilde Fasting, som i TV 2 Nyhetskompaniet torsdag hevdet at EU-medlemskap er viktig – ikke bare sikkerhetspolitisk, men i en større sammenheng for å være på innsiden av tollunionen og for samarbeid på helsefeltet.
USAs endring i prioriteringer, retorikk og politikk bør absolutt uroe oss. Det er grunn til bekymring.
Foreløpig er det mye snakk fra USA, og trusler om handelskrig er trolig forhandlingsutspill heller enn et ønske om vedvarende tollbarrierer. Dersom USA bygger tollbarrierer mot EU, og om dette i motsetning til en handelskrig mot Canada og Mexico skulle vare over tid, vil vi få se om EU faktisk ønsker å holde oss utenfor.
Man kan altså ikke argumentere for en helhetlig vurdering som tilsier nødvendighet av EU-medlemskap når argumentene om sikkerhetspolitikk og økonomisk politikk isolert sett ikke står seg.
Man kan ikke si at huset står når bjelkene det hevdes å stå på er tomme skygger når man retter lykten mot dem.
Norge er medlem av EØS. All erfaring tyder på at det har tjent oss svært godt som nasjon. Vi står ikke overfor et spørsmål om enten EU-medlemskap eller å være totalt isolert. For vi har EØS.
Foreløpig er det ingen av disse nye hendelsene som gir grunn til å se til andre løsninger enn Nato og EØS.
Vi har også Nato, og et Nato uten USA ville fremdeles være et mer naturlig utgangspunkt for sikkerhetspolitikk enn EU. Og fortsatt består både Nato-alliansen og samarbeidet med EU.
USAs endring i prioriteringer, retorikk og politikk bør absolutt uroe oss. Det er grunn til bekymring, og det bør få oss til å satse mer på forsvar og et enda tettere samarbeid med våre allierte.
Men foreløpig er det ingen av disse nye hendelsene som gir grunn til å se til andre løsninger enn Nato og EØS.
Vi må først og fremst jobbe ut fra realitetene per dags dato og nåværende samarbeid. Så får man heller se til en plan B dersom Norge faktisk holdes ute av EU i økonomiske spørsmål og dersom Nato faktisk skulle implodere.
Det siste skjer ikke med det første.
Les også kommentar: Et råd til oppgitte norske EU-lobbyister (+)
Les også: Forsker om Zelenskyjs fredsønske: – Høres urealistisk ut (+)
Les også: Tilbyr Ukraina-samtaler: – Sier noe om Tyrkias selvbilde (+)
Les også kultur: To kvinner fikk stor betydning for Bob Dylans gjennombrudd (+)
