Også i det nye året er mange fortvilte over styringen av Norge. Folk undrer seg over dårlige beslutninger og hvorfor så mange kan ha en utfordrende hverdag i et så ressursrikt land.
Årsaken er at politikerne som gruppe ikke trenger å bry seg om folkemeningen. De velger seg selv, styrer selv og liker det slik.
Derfor ser det også mørkt ut for fornyelse av folkestyret eller endringer etter stortingsvalget i 2025.

Politikerstyret ble beseglet ved vedtaket av valgloven i mai 2024. Den forrige valgloven tillot velgerne å gi en ekstra personstemmer, men ordningen fungerte dårlig. Derfor ville Valglovutvalget styrke den.
Men, regjeringen ved Kommunal- og distriktsdepartementet så det omvendt (Prop. 45 L (2022-2023), s. 92)): «. det er prinsipielt uheldig at velgerne i dag gjør endringer på stemmeseddelen som i praksis ikke får noen betydning […] Departementet mener at det likevel bør videreføres at navnene til alle kandidatene på listen fremgår av stemmeseddelen, slik at velgerne kan se hvilke kandidater partiet har valgt å sette opp.»
Departementet innstilte på å fjerne ordningen. Stortinget vedtok deretter denne endringen som gjorde noe prinsipielt uheldig enda verre: Valgsystemet «lukket liste» ble innført, også kalt «lukket partilistesystem». Fra da av bestemmer partiene eneveldig personvalget til Stortinget.
Valglovens paragraf 6–10 viser også at vi heller ikke kan oppføre kandidater fra andre lister eller utenfor, eller stryke uønskede kandidater.
Hvilke personer som opptrer i stortingssalen eller politikken disse fører har vi ingen direkte innvirkning på.
I sum kan velgerne ved årets valg dermed bare indirekte påvirke personvalget gjennom valg av partiliste. Stemmesedlene kunne like gjerne bare ha hatt partinavn.
Folket er rett og slett henvist til galleriet. Hvilke personer som opptrer i stortingssalen eller politikken disse fører har vi ingen direkte innvirkning på. Dette videreføres når et slikt formet storting utpeker sin regjering som utøvende makt i det tredelte maktfordelingsprinsippet. Tatt i betraktning at den dømmende makt står svakt politisk i Norge og sjeldent griper inn, er folket prisgitt en liten, selvvelgende elite.
På Stortingets eget nettsted fremgår det at “i et demokrati er det folket som bestemmer. I Norge kan alle som har stemmerett være med å velge de 169 representantene som skal sitte på Stortinget [..]”. Dette er altså feil. Nå velger vi partier, ikke representanter.
Samme sted står det også at “det motsatte av et demokrati er et diktatur. I diktaturer er makten samlet hos én person eller hos en liten gruppe”. Si at maktkjernen i partiene er totalt ca. 7500 personer som avgjør toppnavnene på stemmesedlene. Om ikke diktatur, så er det en veldig liten gruppe sammenlignet med de ca. 3,9 millioner (SSB, 2021) stemmeberettigede ved stortingsvalg.
Valgloven var et stort tilbakeskritt for demokratiet vårt. Nå er det på tide å skape ny balanse mellom direkte demokrati og representativt demokrati.
Vi behøver ikke utvikle metodene selv. New Zealand, Sveits og Øst-Belgia er blant de som har vist vei. Dette gjelder blant annet valgordninger som gir innbyggerne innvirkning på personvalg, direkte demokrati inkludert folkeavstemninger med godt utarbeidet saksgrunnlag også gjennom deliberative råd og deliberative forsamlinger.
Kort sagt finnes en stor mengde kunnskap å hente fra for alle som ønsker ekte demokrati. Dessverre virker stortingspolitikerne ikke å tilhøre denne gruppen. De er kanskje mest opptatte av å vinne partifellenes gunst for å sikre sin plass på valglistene.