Debatt

Fra i dag jobber kvinner gratis ut året

Med dagens tempo, vil det ta opp mot 50 år før vi har likelønn i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Likelønnsdagen markerer den dagen hvert år som menn i snitt allerede har tjent en gjennomsnittlig årslønn for kvinner. I teorien jobber kvinner i år gratis fra og med 18. november.

Likelønn og økonomisk selvstendighet er en forutsetning for reell likestilling. I fjor tjente kvinner kun 88,3 prosent av en gjennomsnittlig manns inntekt.

Forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn har ligget nesten uendret på rundt 13 prosent siden 2017.

Selv om det er en liten forbedring fra året før, går det sakte. Siden 2020 har lønnsgapet kun gått ned med 0,8 prosentpoeng. Med dagens tempo, vil det ta opp mot 50 år før vi har likelønn i Norge.

Hvis man leser kommentarfelt og debattinnlegg på likelønnsdagen kunne man tro at vi hadde kommet lenger. Noen kaller det «likelønnsmaset» og «det samme tullet hvert år»-dagen når FO eller andre påpeker strukturelle lønnsforskjeller.

Det blir gjerne kalt løgn, upresist eller motbevist av forskning.

Men nå er altså forskningen kommet.

I forrige uke ga Institutt for samfunnsforskning (ISF) ut rapporten «Ulik lønn for likt arbeid?», som viser at forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn har ligget nesten uendret på rundt 13 prosent siden 2017.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Om vi sammenligner kvinner og menn i samme yrke, næring og sektor – med like lang utdanning og erfaring – har de fremdeles et lønnsgap på rundt 8 prosent.

Til og med om vi bare sammenligner kollegaer med samme stillingskode hos samme arbeidsgiver, tjener kvinner omtrent 6 prosent mindre.

Med andre ord: Uansett hvor mange og hvilke forbehold man tar, eller hvor mye matematisk gymnastikk du er villig til å gjøre, går regnestykket aldri i null. Ulikelønn er et uomtvistelig faktum.

Spørsmålet nå er hva vi velger å gjøre med denne informasjonen.

Likestillingsloven sier at kvinner og menn skal ha lik lønn for «arbeid av lik verdi». Problemet er at det lenge har vært vanskelig å definere hva «lik verdi» betyr.

Har jurister høyere verdi enn jordmødre? Er offshore-arbeidere mer verdt enn omsorgsarbeidere? Vi trenger alle for å holde samfunnet i gang, og kommer ikke langt ved å sette yrker opp mot hverandre på den måten.

Ulikelønn er et strukturelt problem; derfor krever det strukturelle løsninger.

ISF foreslår en arbeidsvurdering som kombinerer faktorer som kompetanse, ansvar, fysiske anstrengelser, krevende arbeidsforhold og psykiske belastninger for å avgjøre hvorvidt ulike yrker er likeverdige.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere. Medlemmene våre har alle høyere utdanning. De fleste jobber med barn og voksne i sårbare livssituasjoner. Det stilles høye krav til etiske og faglige vurderinger, fordi arbeidet har store konsekvenser for andres liv.

Mange av dem opplevde at jobben deres ble definert som kritisk for samfunnet under pandemien. I tillegg er de mer utsatt for vold, trusler og netthets enn andre arbeidslivet. Likevel blir ikke disse yrkene verdsatt nok i samfunnet vårt.

Denne diskrimineringen i forhold til verdsetting undergraver de enorme verdiene som kvinnedominerte yrker skaper hver eneste dag.

Det at barn fullfører skolen, at folk kommer tilbake i jobb og at de som faller utenfor blir inkludert i samfunnet, har stor samfunnsøkonomisk verdi – i tillegg til egenverdien av at Norge er en velferdsstat.

Så hvordan tetter vi dette verdsettingsgapet?

Ulikelønn er et strukturelt problem; derfor krever det strukturelle løsninger. For å unngå at det tar 50 år før vi har likelønn, må både partene i arbeidslivet og politikerne jobbe aktivt for å få ned forskjellene.

Om vi ikke starter snart, vil dagens studenter nå pensjonsalder før vi har reell likestilling i Norge.

Vi trenger både tiltak som reduserer uforklarlige forskjeller på en og samme arbeidsplass, og lønnsgapet mellom tariffområdene i privat og offentlig sektor.

Det skjer ikke over natta. Men om vi ikke starter snart, vil dagens studenter måtte nå pensjonsalder før vi har reell likestilling i Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Her er fem grep for at likelønn ikke skal ta 50 år:

  • Bruke Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) aktivt for å redusere de uforklarlige lønnsforskjellene mellom kollegaer på samme arbeidsplass.
  • Innføre arbeidsvurderinger for å definere likeverdig arbeid og sikre at arbeid av lik verdi, faktisk lønnes likt.
  • Utvikle nasjonale indikatorer basert på disse vurderingene for å måle og synliggjøre ulik lønn for arbeid av lik verdi på tvers av yrker og sektorer.
  • Nedsette et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene for systematisk å utjevne forskjeller på tvers av tariffområder. Dette er en forutsetning for å kunne løfte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor særskilt innenfor rammene av frontfaget.
  • Faktisk lese likestillingsforskningen og ta den på alvor. Det mangler ikke på rapporter, statistikk og forskning som viser at vi ulikelønn i Norge. Likevel har det blitt en årelang tradisjon at vi heller diskuterer hvorvidt vi har lønnsforskjeller enn hva vi skal gjøre for å utjevne dem.

Det er på tide å ta grep, for å sikre at våre døtre ikke må kjempe de samme kampene som våre mødre gjorde.

Vi blir ikke likestilte før vi oppnår likelønn. Vi oppnår ikke likelønn, så lenge vi som samfunn aksepterer at kvinnedominerte yrker blir verdsatt og lønnet lavere. Vi tetter ikke verdsettingsgapet, uten at kvinner hever stemmen og engasjerer seg i samfunnsdebatten.

Likelønn kommer ikke av seg selv. Det er på tide å ta grep, for å sikre at våre døtre ikke må kjempe de samme kampene som våre mødre gjorde.

Nå er tiden inne for handling.


Mer fra: Debatt