Popsenteret er i kommunens budsjettforslag foreslått lagt ned fra 1. januar 2025. Om dette blir utfallet, vil Oslo miste en sentral musikkinstitusjon og Oslos beboere, spesielt titusenvis av barn og unge vil miste muligheten til unike opplevelser og innsikt i vår felles musikalske historie – og muligheten til å selv skape sin egen musikk i dette fireetasjes museet, opplevelsessenteret og levende kulturhuset i Schous kulturbryggeri.
Dårlig politisk forarbeid
For to uker siden kom Byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North til Popsenteret for å orientere musikkaktørene i Oslo om kuttene som er foreslått, og for å forklare bakgrunnen for valget om å legge ned Popsenteret. Men lite ble forklart, snarere bortforklart. Det kunne ikke vises til noen faglige vurderinger eller konsekvensanalyser, kun at dette var et politisk vedtak.
Byråden sa det var «kjedelig» å bruke ostehøvelprinsippet ved å kutte litt mange steder, og at det da heller var bedre å kutte stort færre steder. At hun visste meget lite om stedet hun mener må legges ned, ble imidlertid tydelig. Det fremstår svært problematisk om man ender med en irreversibel nedleggelse på et så tynt grunnlag. Spesielt med tanke på at det ikke spares noen penger på flere år ved å legge det ned, da selve nedleggelsen og ombyggingen er kostbar og ressurskrevende, og den største kostnaden, leieavtalen for bygget, er bundet i fem år til. Det er heller ikke klart hva som skal satses på for unge og andre viktige grupper, og som skal erstatte dette fullt fungerende og levende musikksenteret.
Barn og unge skal skjermes?
Det at byrådet gjentatte ganger sier at barn og unge skal skjermes for konsekvensene av det foreslåtte budsjettet, samtidig som det foreslås nedleggelse av Popsenteret, med sitt omfattende tilbud for barn og unge, er uforståelig. Hvert år får flere hundre skoleklasser på alle trinn tilpassede formidlingsopplegg der de lærer om betydningen av musikken, blant annet som ytringskanal og livsmestringsverktøy. Elevene får diskutere, reflektere og uttrykke seg gjennom musikk i et unikt fireetasjes univers som gir en helhetsforståelse man ikke finner andre steder – og det gjennom et kulturuttrykk de virkelig engasjerer seg i.
Daglig får Popsenteret tilbakemeldinger fra lærere, som ofte dreier seg om at de mest utagerende og de stilleste finner et nytt verktøy i livet – en ny verden de kan uttrykke seg i. Der og da! Det er ikke mange arenaer utenom skolene kommunen får mulighet til å kommunisere på en så positiv måte med ungdommen. Gjennom musikk de er opptatt av – på samme måte som deres foreldre og besteforeldre.
Forestillinger der barnehagebarn får kjenne at musikken gir ro, trøst og glede er en suksess. Barnas kulturbryggeri og Feriepop er veldig populært, spesielt for skolebarn som ikke reiser bort i feriene. I høstferien i år tok Popsenteret imot mange hundre entusiastiske barn fra AKS, og nesten 2000 barn sto på venteliste. På Ungdommens kulturbryggeri hver mandag har de unge skapt sine egne musikkopplevelser på scenen. Unge som sliter på andre arenaer kan i denne settingen være med på å skape positive musikkopplevelser gjennom å bidra med lys, lyd, booking eller ved å selv stå på scenen.
Norges beste museum
Popsenteret ble kåret til Norges beste museum av museumsforbundet snaue to år etter åpning, og fikk skryt for kombinasjonen av spennende og varierte fysiske fremstillinger, bruk av digitale flater og stor grad av virkelig interaktivitet og involvering, med både by- og musikkhistorie og egen kreativitet og skaperkraft koblet sammen. Nå, på 14. året, har Popsenteret fremdeles et stort og variert musikktilbud for familier, barn, ungdom, voksne, eldre, musikkglade og musikknerder – ja egentlig for alle. For populærmusikken med alle sine sjangere er, på grunn av sin stadige utvikling og flyktighet med tydelige skiller mellom generasjonene, å regne som kulturelle årringer. Innsikt i og kjennskap til musikkhistorien og utviklingen binder oss sammen, ikke bare på tvers av generasjoner, men også på tvers av etniske, kulturelle og geografiske skillelinjer.
Popsenteret tar musikkens mange sjangere på alvor og følger med på det som skjer på musikkfeltet. Gjennom en rekke utstillinger som spenner fra norsk svartmetall, Hip Hop og punk til Prøysen, Knutsen & Ludvigsen, Hellbillies og Øystein Sunde har musikken blitt tilgjengeliggjort for alle og latt enda flere ta del i fellesskapets musikk, og dens potensial som en samlende funksjon i samfunnet vårt. Våre mest kjente artister har vært og er sentrale i å nettopp samle oss i vanskelige tider, og kunnskapen og kjennskapen til dem er derfor så viktig. Et godt eksempel er da populærmusikkens fremste artister sang i Domkirken, og Lillebjørn Nilsen sang Barn av Regnbuen på Youngstorget for å gi oss følelsen av å stå sammen i sorgen etter 22. juli. Den varme og dyptgående Lillebjørn-omvisningen på huset i disse dager er et godt eksempel på at Popsenteret hele tiden er aktuell.
Musikk er kanskje den mest identitetsskapende kulturformen folk tar med seg gjennom livet. Den minner besøkende i alle aldre om viktige år, hendelser og opplevelser, både på Oslos levende klubber og livescener, men også der musikken har vært lydbilde til vonde og gode opplevelser gjennom livet.
Et relativt beskjedent tilskudd fra felleskassa har gitt og gir store opplevelser for mange Oslo-folk i alle aldre i dette musikkhuset, også for mangfoldige og sårbare publikumsgrupper som har få tilbud andre steder. Det er et velferdssamfunns oppgave å holde kulturdører åpne for alle, uten dyre inngangsbilletter eller kun for et ølkjøpende publikum.
En større trussel
Det har vært jobbet hardt gjennom nedskjæringer før, men nå står Popsenteret imidlertid overfor en større trussel: Opparbeidet kunnskap, unike samlinger, unike opptak med våre mest kjente artister og en kreativ og historisk viktig arena vil gå tapt eller stues bort på et lager dersom nedleggelse blir et faktum.
I tillegg til dårlig faglig forarbeid rundt den uforklarte «politiske beslutningen» (eiendomsskatt?), viser det seg også at summene kommunen kan spare også er svært beskjedne og ligger langt frem i tid, noe som gjør det hele enda mer uforståelig. Det blir med andre ord mindre penger til andre formål i denne byrådsperioden – kanskje langt inn i neste.
Min påstand er at pengene et samfunn sparer på å ikke gi barn, unge, familier, enslige og eldre gode kulturelle samlingspunkter, der de kan møte andre, utfolde seg og uttrykke seg – taper samfunnet mange ganger på andre fronter. Og kanskje aller verst – det gjør Oslo til en kaldere og mindre inspirerende by å bo i, der spesielt de unge mister motet og kanskje går i feil retning.
Musikk er mye mer enn musikk, det er livets lydspor.
Paal Ritter Schjerven er musikkildsjel og tidligere kunstnerisk leder for Popsenteret
