Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslått å støtte Ukraina med 15 milliarder kroner. I inneværende år kommer støtten opp i 27 milliarder kroner.
Jeg mener det viser at norske myndigheter ikke forstår alvoret i trusselen fra Russland og faren for at Ukraina kan kollapse hvis de ikke får nok hjelp. Dette er intet mindre enn et svik mot Ukraina i den svært vanskelige situasjonen landet står i.
Å kutte i støtten til Ukraina er også en alvorlig trussel mot Norges egen sikkerhet. Jeg skal forklare hvorfor.
Regjeringen har over tid sendt ut signaler om at de tror at situasjonen i Ukraina er «under kontroll», at Ukraina ikke trenger like mye hjelp som før og at «dette går bra».
Det gjenspeiler en mentalitet om at man ikke ønsker å erkjenne virkeligheten, men istedenfor tror at vi kan leve gode liv i Norge og ignorere det som skjer i Ukraina. Det samme gjelder for Israel/Palestina-konflikten.

Sannheten er at situasjonen i Ukraina er svært alvorlig, Den er ikke kritisk ennå, men den kan bli det om ett til tre år hvis Ukraina ikke får nok hjelp. Ukraina kan ikke greie dette alene, og dersom Ukraina skulle kollapse vil all hjelp være for sent.
Selv om fronten beveger seg lite, så er denne krigen enormt kostbar for Ukraina hver eneste dag.
Russland og Ukraina er inne i en utmattelseskrig, ikke ulikt første verdenskrig. Ifølge den anerkjente tenketanken RUSI er utmattelseskrig en type krig som fortsetter til en av de to partene er fullstendig utslitt og har brukt opp sine ressurser eller sin vilje til å fortsette krigen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Utmattelseskrig handler om mennesker, materiell, økonomi og moral. Hvis en av partene går tom for hvilken som helst av disse fire, vil de tape krigen. Det betyr at selv om fronten beveger seg lite, så er denne krigen enormt kostbar for Ukraina hver eneste dag.
Hver dag dør ukrainske soldater og sivile, hver dag mister de krigsmateriell, hver dag brukes det penger og hver dag sliter på moralen. Det samme skjer med Russland.
NATO vil mest sannsynlig kollapse politisk dersom Russland vinner, noe som vil gjøre Norge ekstremt sårbart.
Det historien har lært oss, er at i utmattelseskriger kan stater kollapse når kreftene er brukt opp. Kollapsen kan komme fort og uventet, slik det skjedde med Russland i 1917 og Tyskland i 1918.
Russland spiller «det lange spillet». De regner med at de har større ressurser og er mer utholdende enn Ukraina, USA og europeiske NATO-land. Russland satser på at Trump vinner valget i USA og at europeiske land mangler viljen til å stå sammen og bidra så det monner.
Ukraina er helt avhengige av Vesten. Hvis Russland skulle vinne i Ukraina så vil Russland gå videre. Moldova, Georgia, de baltiske landene, Finland eller Svalbard er mulige mål for et ekspansjonistisk Russland.
NATO vil mest sannsynlig kollapse politisk dersom Russland vinner, noe som vil gjøre Norge ekstremt sårbart. I den usikkerheten som nå råder rundt presidentvalget i USA bør alle europeiske land trappe hjelpen til Ukraina kraftig opp – i tilfelle amerikanerne trekker seg ut.
Det er fullt mulig for Ukraina å slite ut Russland, men det forutsetter at de får nok hjelp til at russerne må kaste inn håndkleet før de selv må det.
Hvis man snur på flisa og leter etter muligheter for fred og optimisme, så er hjelp til Ukraina den eneste realistiske veien dit. Målet med krigen er å få en akseptabel fred med Russland. USA, NATO og Ukraina har til sammen mye større ressursgrunnlag enn Russland, hvis bare viljen er der.
Ukraina kan greie det. Det er fullt mulig for Ukraina å slite ut Russland, men det forutsetter at de får nok hjelp til at russerne må kaste inn håndkleet før de selv må det.
Målet er ikke å invadere Russland, men å tvinge Russland til å innse at USA, NATO og Ukraina sammen har styrke, vilje og utholdenhet til å holde det gående så lenge det er nødvendig.
Norge er en nasjon med tradisjon for fredsdiplomati. Den viktigste læresetningen i fredsdiplomati er at sannsynligheten for fred er størst når begge parter innser at de ikke kan slå den andre og at man ikke lenger har tiden på sin side. På fagspråket kalles dette tesen om en «gjensidig skadende stillingskrig».
Den gode nyheten og det historien også har lært oss, er at fred er mulig når tiden for fred er inne.
Men for å komme dit må man ha utholdenhet til å føre krigen helt til motparten forstår at det eneste alternativet er å forhandle om fred på alvor og ikke bare på liksom.
Situasjonen i dag minner om årene før annen verdenskrig, da politikerne i Norge verken ville ruste opp Forsvaret og heller ikke ville hjelpe Spania under borgerkrigen (1936–1939).
Vi vet at diktatorer ikke stanser før de bli stanset. Da må Europa stå sammen mot den felles trusselen og Norge må yte sin del.
Norge har god nok økonomi til å opprettholde hjelpen til Ukraina på samme nivå som i 2024.
Norge har tjent veldig gode penger på økte olje- og gasspriser som følge av krigen i Ukraina. Oljefondet er i dag på over 18.000 milliarder kroner. 15 milliarder kroner er ikke så mye for oss, men det er enormt viktig for Ukraina. Norge har god nok økonomi til å opprettholde hjelpen til Ukraina på samme nivå som i 2024.
Det er ingen skam å snu! Jeg vil derfor oppfordre regjeringen til å øke støtten til Ukraina heller enn å kutte den.
Her må regjeringen gjøre helomvending – og det med én gang.
- Tron Ljødal (f.1974) er tidligere etterretningsanalytiker i politiet. Ljødal jobbet i 2009 med forskning på Russland, Georgia og Ukraina. Han er også tidligere rådgiver i Utenriksdepartementet (2006–2007) og delegat for Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS).
Les også: Sabler ned Putins håp: – Kan bare irritere USA (+)
Les også kommentar: Den oversette trusselen mot oss
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
Les også: Advarer mot Nato-grep: – Da kan det eskalere (+)
Les også debatt: Krigen i Ukraina viser hvor sårbar energiforsyningen er (+)
Les også: Hun ser lyst på Georgias skjebnevalg (+)