Ukraina står foran det som kan bli den verste vinteren hittil i krigen. Mange av landets kraft- og fjernvarmeanlegg er ødelagt etter kraftige, russiske angrep, og vinteren vil høyst sannsynlig by på utallige, langvarige strømbrudd.
Ifølge en FN-rapport publisert i september, kan ukrainerne komme til å oppleve daglige strømbrudd nå til vinteren, og disse kan få en varighet på opptil 18 timer i døgnet.
Ukraina har, i likhet med Norge, svært kalde vintre. Mellom desember og mars er temperaturen som regel mellom -5 og 2 grader, og innimellom kan gradestokken krype under -20 grader. Denne vinteren kan det derfor bli bitende kaldt i de mange hjem i Ukraina som er avhengige av enten strøm eller fjernvarme til oppvarming.
Situasjonen vil bli spesielt vanskelig for de som bor i høyblokker, og dem er det mange av i Ukraina. I slike blokker vil strømbrudd ikke bare gjøre at det blir kaldt og mørkt. Det vil også gjøre at beboerne ikke får vann i springen fordi vannpumpene er avhengige av strøm for å fungere. I tillegg vil heisen slutte å virke.
Moderne samfunn er avhengige av strøm
I Norge har vi sjeldent strømbrudd og forsyningssikkerheten på strøm er på hele 99,99 prosent. Forholdene ukrainerne nå lever med kan vi neppe forestille oss.
Har du ikke tilgang på strøm er det vanskelig – for ikke å si umulig – å drifte skoler, barnehager, næringsliv, industri og nær sagt all annen aktivitet.
I tillegg blir det vanskelig å komme seg dit man skal fordi trikker, t-bane og tog slutter å gå, og ikke-fungerende trafikklys skaper kaos i trafikken.
Stabil kraftforsyning er kritisk infrastruktur i et moderne samfunn, og vi er avhengige av å ha strøm i stikkontakten. Det vet også russerne, og det er slett ikke tilfeldig at de systematisk har angrepet Ukrainas kraftforsyning siden de invaderte landet i februar 2022.
To tredeler av kraftforsyningen ødelagt
Til tross for heroisk innsats, hvor blant annet energimontører risikerer livet for å holde mest mulig av systemet i gang, og der vanlige folk tilpasser seg så godt de kan, er situasjonen for den ukrainske sivilbefolkningen nå verre enn noen gang.
Ifølge en nylig publisert rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA), ble halvparten av Ukrainas kraftproduksjon enten okkupert, ødelagt eller skadd i løpet av 2022 og 2023. Skadene på strømnettet er på omtrent samme nivå.
Intensiverte angrep de siste månedene gjør at to tredjedeler av landets forsyningskapasitet nå er ødelagt. I slutten av august benyttet russerne hele 200 droner og missiler i ett enkelt angrep.
Norge kan bidra mye mer
Norge er et energiland, og våre kraft- og nettselskaper har allerede sendt mange lastebiler fulle av svært nødvendig elektromateriell til Ukraina. Hittil har over 50 norske aktører bidratt. Det plasserer i europeisk sammenheng norsk energinæring høyt på listen over bidragsytere til det krigsherjede Ukraina.
Dessverre var forslaget til støtte til Ukraina i statsbudsjett for 2025 – på 15 milliarder kroner gitt gjennom Nansen-programmet – langt bak nivået til våre svenske og danske naboer. Det er også mye mindre enn de 27 milliarder kronene som Norge gir i støtte til Ukraina i år. Regjeringen må derfor øke innsatsen betydelig.
Norge er det landet i Europa som har tjent mest penger på krigen så langt. Våre merinntekter har allerede passert 1500 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av økte energipriser, særlig når det gjelder gass.
Ifølge Verdensbanken utgjør ødeleggelsene på ukrainsk energiinfrastruktur allerede 560 milliarder kroner. Da blir det norske bidraget svært beskjedent.
Står foran en storstilt gjenoppbygging
I Ukraina jobber kraftbransjen for tiden på spreng for å holde så mye som mulig av det kritiske energisystemet i gang. Slik vil situasjonen være så lenge krigen pågår.
En dag vil imidlertid dette ta slutt. Da vil vi stå overfor den største gjenoppbyggingen i Europa siden andre verdenskrig. Ukrainske myndigheter har allerede uttrykt hvor de vil: De ønsker en grønn, digital framtid – tett sammenkoplet med det europeiske energisystemet.
Dette er i tråd med anbefalingene i den nevnte rapporten fra Det internasjonale energibyrået. De anbefaler å legge grunnlaget for et moderne, markedsbasert og motstandsdyktig ukrainsk energisystem som er tett integrert med landets vestlige naboer.
Vi i Norge må hjelpe ukrainerne så godt vi kan – og i mye større grad enn vi har gjort hittil. Dette er en skjebnetid for Europa og utfallet av krigen i Ukraina vil påvirke oss alle.
Samtidig er det også verdt en refleksjon at vi i Norge allerede har et markedsbasert kraftsystem som er tett koplet til våre naboland. Skulle kraftforsyningen vår bli angrepet, vil vi derfor kunne importere den strømmen vi trenger fra våre naboland.
I en tid der energi- og sikkerhetspolitikk er tettere sammenvevd enn noen gang tidligere, er slik markedsintegrasjon noe vi bør videreutvikle og styrke i årene som kommer.
