I sin leder 17. september om finansiering av trossamfunn skriver Dagsavisen at «noe må gjøres». Det er vi selvsagt helt enige i, og vi kan betrygge avisen med at noe gjøres.
Forslaget fra Høyre om å endre finansieringsmodell har ført til et økt fokus på både Den norske kirkes aktivitet og rolle i lokal- og storsamfunnet, fra babysang til beredskap. For når det etterspørres at «noe må gjøres», så er det det som gjøres daglig og ukentlig som må ligge til grunn.
Det er våre folkevalgte politikere på Stortinget sitt ansvar å finne en rettferdig, bærekraftig og forutsigbar måte å finansiere tros- og livssynssamfunn på. De må finne en modell som likebehandler det som er likt mellom trossamfunnene. Vår jobb er å være en god samarbeidspartner for dem når dette debatteres.
Den norske kirke er i dag til stede i alle landets kommuner med både lokaler og ansatte. Det er mer enn bare søndagsgudstjenester med over 4,3 millioner besøkende årlig som står på programmet for en landsdekkende folkekirke.
Gjennom året er det over 16.700 ulike aktiviteter for aldersgruppen 0–18 år, som til sammen samler drøyt 334.000 deltakere gjennom uka. Dette bygger fellesskap, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Med over 16.000 kultur- og konsertarrangement i året er Den norske kirke også en av landets største kulturtilbydere. Med sine ansatte kirkemusikere er kirken mange steder også en forutsetning for at kulturarbeidere har jobb og miljø i distriktene. Med sin tilstedeværelse og aktivitet gjør folkekirken det mulig å ha en differensiert arbeidsstokk i distriktene.
På de store merkedagene i livet, enten det er med gledens eller sorgens fortegn, er kirken der.
For å få til alt dette, og enda mer, er det over 77.000 frivillige årlig som bidrar i Den norske kirkes arbeid. Dette er også med på å gjøre folkekirken til en av de største aktørene i sivilsamfunnet. Frivillighetsmeldingen som Solberg-regjeringen la frem i 2018, sier i klartekst at bred deltakelse er et overordnet politisk mål for staten.
På de store merkedagene i livet, enten det er med gledens eller sorgens fortegn, er kirken der: Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser er det for store deler av befolkningen naturlig å legge til kirkerommet. Lokaler og personell er i bruk når krisen rammer. Selv i Totalberedskapskommisjonens rapport er kirkens tilstedeværelse og rolle i beredskapssituasjoner fremhevet.
Jeg vil gå så langt som å si at det gir staten mye for pengene å finansiere Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn.
Alt dette, og mer til, er hva det er å være en landsdekkende folkekirke. En kan trygt si at folkekirken gjør noe, hver dag, over hele landet. Jeg vil gå så langt som å si at det gir staten mye for pengene å finansiere Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn.
Her handler det ikke bare om aktiviteter og overgangsriter som eksisterer for seg selv. Dette er aktiviteter som bygger samfunn, skaper samhold og tilhørighet. At det finnes steder hvor mennesker finner eller kan søke fellesskap, er med på å hindre utenforskap.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Og for å si det med frivillighetsmeldingens egne ord: «Frivilligheit skaper engasjement, fellesskap, inkludering og kulturell og demokratisk innsikt».
At stat og kommune årlig bruker rundt 6,3 milliarder kroner på dette, mener jeg er et gode. Det er godt anvendte penger. Når mer enn 80 prosent av alle nordmenn er medlem i et tros- eller livssynssamfunn, er det noe som angår de fleste.
At det finnes steder hvor mennesker finner eller kan søke fellesskap, er med på å hindre utenforskap.
Statsråd Kjersti Toppe har varslet at et utvalg skal se nærmere på finansieringsordningen. Det tror vi er et klokt grep. Her er det viktig med en bred prosess, i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene.
Det kan sikre bærekraft for staten og forutsigbarhet for sektoren, slik at man ikke risikerer nye omkamper om noen år. Det er i interessen både til staten, storsamfunnet og alle de som har sitt virke, frivillig eller lønnet, i norske tros- og livssynsamfunn.
Les også: Slik vil stadig flere nordmenn møte døden. Men det er ett problem (+)
Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel har ikke mange venner (+)
Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine
Les også kommentar: Rå maktkamp i KrF, eller...?
