I 2012 ble det vedtatt grunnlovsendringer som gjorde at vi i Norge ikke lenger har en offentlig religion. Vi hadde ikke lenger kirkestatsråd og kirken utnevnte selv sine ledere. Men Den norske kirke står stadig i en særstilling som lovfestet nasjonal folkekirke. Vi har endt i en prinsipiell limbo.
Formelt ble båndene mellom stat og kirke kuttet 1. januar 2017. Etter 500 års samvirke skulle stat og kirke gå hver sin vei. Men separasjonen har vært seig. Den økonomiske avhengigheten av staten er fortsatt stor. For stor, mener mange.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Kanskje har Høyre allerede gitt opp troen på Kristelig Folkeparti?
Sju år etter knaker det i kirkegulvet. Medlemstallet synker, men kostnadene ved å drifte kirken øker. Staten og kirken deler på regningen, og det har vært politisk villet at en landsdekkende kirkeinfrastrukturen består. Som en slags statskirke light.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Samtidig er det et prinsipp at andre trossamfunn skal få den samme støtten som kirken får. Støttens utforming fører til at statens samlede kostnader til tros- og livssynsorganisasjoner øker kraftig. Øvrige trossamfunn øker også i antall medlemmer, og slik løper kostnadene nærmest løpsk. Tilskuddet til andre trossamfunn enn kirken har økt fra 157 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard i 2023, ifølge VG.
Nå ønsker Høyre å gå til valg på en kraftig innskjerping. Programkomiteen foreslår at ordningen må slankes. Kanskje har partiet allerede gitt opp troen på at Kristelig Folkeparti får plass på Stortinget neste høst?
Et mindretall i Høyres programkomité ønsker å gå lenger. De ønsker å skrote trosstøtten over statsbudsjettet og erstatte den med en ordning der trossamfunnenes medlemmer betaler. Til VG sier Nikolai Astrup at kirken må selge unna noen av de 1600 kirkene og selv betale for alt som har med tro og forkynnelse å gjøre. Han ønsker likevel at staten fortsatt skal bidra til å holde den kirkelige kulturarven ved like. Det siste er bra.
Å drifte kirken ved å selge unna eiendom, er klassisk Høyre-tenkning. Det er korte penger og ikke en bærekraftig strategi. Astrups forslag om at kirken skal «selge» sitt produkt og finne nye finansieringsformer virker rent ut fremmed. Heller ikke medlemsavgift for å være del av kirken eller moskeen, en slags brukerbetaling som Astrup foreslår, virker særlig naturlig.
Men heller ikke kostnadene ved å drive den norske kirken eller overføringene som følger til andre trossamfunn, er bærekraftig. Noe må gjøres.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
