I årevis har vi hørt hvor vanskelig det er for unge som trenger bolig i Oslo. Men ikke alle unge har det vanskelig. Her er historien om tre vennepar og deres barn som hver på sin måte opplever boligmarkedet i Oslo som en suksess.
Den første tilbringer mye av sin tid i en ny leilighet vest i byen. De har sin hjemmeadresse langt utenfor Oslo. Leiligheten ble kjøpt som pengeplassering da ett av barna deres fikk et overskudd.
Den andre familien har investert lånte penger i tre større leiligheter. De er bygget om til utleierom med felles toalett, bad og kjøkken.
Den tredje familien, som også bor langt utenfor Oslo, kjøpte en leilighet til barna i forbindelse med studier. Leiligheten ble solgt etter få år med stor fortjeneste.
Når jeg treffer disse menneskene går samtalene som regel slik: Ekteparet med «hytta» klager over hvor vanskelig det er å skaffe seg fastleger i hovedstaden. De har nå greid det.
Ekteparet med utleieleilighetene som bor i en stor villa i Oslo vest er, etter at staten har subsidiert dem med skattefradrag og lav rente, konstant bekymret for skatten. Løsningen ble at barna deres overtok eierskapet til leilighetene.
Ekteparet som eide leiligheten i Oslo øst forteller at overskuddet av salget ble brukt som bidrag til nye boligkjøp for barna.
Eksemplene er kanskje ikke representative for boligomsetningen i Oslo. Men de er eksempler på ulikhetene som boligeiendom skaper og noen av de økonomiske kreftene som styrer prisutviklingen.
For den styres ikke bare av boligbehov for dem som vil bosette seg. For mange er Oslo en by for midlertidig opphold.
Nå når utleieleilighetene blir færre og behovet for å leie er stort, skulle man tro at dette boligbehovet kunne, som i andre land, dekkes av et regulert leiesystem. Men det er ikke lett å etablere når den markedsbaserte selveierlinjen er eneste politikk og boligsaken for øvrig må klare seg uten politikk.
Fortsetter dette, bygger byen seg bort fra barn, skoler, lekeplasser og vegetasjon. Midlertidighetens arkitektur er trang, tett og mørk.
Det som styrer Oslos utvikling er sterk sentralisering, og størst mulig profitt for utbygger, det vil si høy tomteutnyttelse og små leiligheter. Det påvirker boligkvalitet, arealbruk og byplan.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Fortsetter dette, bygger byen seg bort fra barn, skoler, lekeplasser og vegetasjon. På den måten styres også befolkningssammensetningen. Midlertidighetens arkitektur er trang, tett og mørk.
Det er salg og kjøp som betyr noe i midlertidighetens by.
Les også kommentar: Litt for lite i foreldrebanken? Glem det (+)
Les også kommentar: Boligmarkedet er en ulikhetsmaskin
Les også: – En hån mot hele Oslos befolkning (+)
Les også: Jørn Lier Horst: – Det kommer mer (+)
