Lillian Skrede, forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag, har en ytring om sykefravær publisert i Dagsavisen 27. august. Hun har et godt poeng når hun skriver: «Én ting er sikkert: Ingen blir friskere av økonomisk utrygghet».
Har man en somatisk eller mental lidelse, vil økonomiske bekymringer være en ekstra byrde å forholde seg til.
For øvrig er det vel slik at helse i sin alminnelighet i temmelig stor grad er betinget av hver enkelts levemåte. Levemåten kan bunne i både økonomiske forhold og ytre miljøfaktorer som man ikke kan gjøre mye med selv.
Samtidig er det slik at hver enkelt av oss kan foreta valg som reduserer risiko for å utvikle en rekke sykdommer og lidelser.
Forenklet kan en stille opp seks negative S-variabler for levemåter som alle betyr mye for en persons helse og dermed også for vedkommendes midlertidige og permanente arbeidsevne: Stress, sekludering (utenforskap og ensomhet), sitting, sukker, sigaretter og sprit.
Jo høyere verdiene på disse seks variablene er hos en person, jo høyere vil risikoen være for å utvikle dårlig helse og dermed redusert livskvalitet. Det finnes selvfølgelig også andre slike negative livsstilsfaktorer, men disse er trolig de viktigste.
Helse er i sin alminnelighet i temmelig stor grad betinget av levemåte.
Den største utfordringen i norsk arbeidsliv ikke mangelen på finansielle muskler for å betale for velferdsstaten – inkludert sykelønnsordningen. Det er heller at det i mange sektorer et stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Det igjen innebærer at jo høyere sykefraværet er til enhver tid, jo færre muskler, hender og hjerner vil være tilgjengelig for å utføre arbeidsoppgaver – og dermed også bidra til å håndtere behovet for å opprettholde velferdssamfunnet.
Les også: Når utrygghet blir handelsvare (+)
Les også: Vi frykter hyppigere og grovere omsorgssvikt (+)
Les også kommentar: Politikerne ber oss om å lage barn. Men hvor skal vi ha dem?
Les også: Østfold, norgesmester i utenforskap (+)
