Fredag 9. august la regjeringen frem sin perspektivmelding. Her kommer det blant annet frem at antallet over 67 år antas å øke med rundt 700.000 frem mot 2060. På den bakgrunnen anslår meldingen et behov for 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten i samme periode.
Uken før meldingen ble lagt frem, ropte en anonym sykehjemslege varsko om underbemanningen i norske sykehjem (NRK, 4. august). Legen avslutter en sterk beskrivelse av hverdagen på sykehjem med følgende: «Det gjør allerede litt vondt hver dag på jobb å kjenne på dette. Derfor gruer jeg meg for hvordan eldreomsorgen vår ser ut om 20 år. Vi skal visst bli flere eldre, på færre hender».
Vi deler bekymringen. Gjennom vår besøkstjeneste har Røde Kors-frivillige kontakt med 22.000 personer årlig – en stor del av dem er eldre som bor på sykehjem eller bruker hjemmetjenester.
Vi har dessuten utført flere undersøkelser om eldreomsorgen – senest «Omsorg under press» (2024), som bygger på spørreundersøkelser blant 190 sykehjemsbeboere og 195 frivillige.
Her oppga halvparten av beboerne at de har opplevd eller vært vitne til minst ett tilfelle av omsorgssvikt det siste året. Formene for omsorgssvikt som forekom oftest, var mangel på sosial kontakt, mangel på fysisk aktivitet, dårlig hygiene og uforsvarlig medisinsk oppfølging.
Den hyppigste forklaringen på at beboere unnlot å varsle om omsorgssvikt, var at de ansatte var fraværende eller for travle. Sykehjemsbeboernes fremste anbefaling for å forebygge omsorgssvikt, var bedre bemanning og mindre tidspress. Som én av dem utdyper: «Jeg prøver å si ifra ved å trykke på knappen så de kan komme, men det tar lang tid før de kommer. Men jeg har gitt opp mange ganger».
Den hyppigste forklaringen på at beboere unnlot å varsle om omsorgssvikt, var at de ansatte var fraværende eller for travle.
Problemet er heller ikke nytt. Røde Kors-rapporten «Ingen tid til omsorg?» (2018) tegner det samme bildet. Den bygger på spørreundersøkelser blant 420 frivillige besøksvenner, og har som gjennomgående funn at ansatte i eldreomsorgen skiftes ut hyppig og har liten tid til både helsehjelp, måltider og sosial kontakt med de eldre.
Begge rapportene føyer seg inn i en rekke av kunnskap som tyder på at personellknappheten allerede i dag utfordrer eldreomsorgens evne til å gi verdig omsorg.
Derfor ser vi med stort alvor på situasjonen til pleietrengende eldre, i en fremtid der mennesker over 80 år vil utgjøre en dobbelt så høy andel som i dag. Og det bekymrer oss når holdningen blant mange av makthaverne synes å være at lav bemanning bare er noe vi må venne oss til.
Den regjeringsutnevnte Helsepersonellkommisjonen hevdet i fjor at antallet helsepersonell ikke kan øke vesentlig, og at det «blir færre ansatte per pasient». «Om kort tid vil ikke øvrige næringer og sektorer lengre [sic] akseptere en videre økning i sysselsettingen i helse- og omsorgstjenesten», skriver kommisjonen.
Det bekymrer oss når holdningen blant mange av makthaverne synes å være at lav bemanning bare er noe vi må venne oss til.
Regjeringen og stortingsflertallet synes i hovedsak å ha kjøpt denne virkelighetsbeskrivelsen. Det er betegnende når helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (NRK, 7. august) skriver i generelle vendinger at bemanningen i eldreomsorgen må styrkes, mens tiltakene han lister opp i hovedsak handler om å jobbe smartere og ta i bruk ny teknologi.
Vi frykter at Helsepersonellkommisjonen blir en hvilepute for politikerne. Vi frykter at den påståtte nødvendigheten av «færre ansatte per pasient» vil stå i veien for at det blir gjort grep som sikrer kommunene nødvendig bemanning for å yte verdig eldreomsorg.
Samtidig som behovet for helsepersonell skal øke med 180.000 ansatte, anslår perspektivmeldingen at den totale sysselsettingen i samfunnet ikke vil øke med mer enn 75.000 årsverk frem mot 2060. Vi tviler altså ikke på at det blir en krevende oppgave. Men vi er nødt til å ta inn over oss hva som er alternativet.
Den sannsynlige konsekvensen av å la være, er at vi må regne med hyppigere og grovere tilfeller av omsorgssvikt. At personellmangelen i praksis vil gjøre at vi som samfunn ikke evner å gi pleietrengende eldre verdig og forsvarlig omsorg.
Det tror vi de færreste vil akseptere.
