Debatt

Dette må snakkes om!

Det ufødte barnet i magen har ikke sin egen stemme, derfor velger jeg å bruke min.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen foreslår å utvide abortgrensen fra uke 12 til uke 18.

Dette er et bilde av meg som gravid i uke 14 og et bilde fra ultralyd av vårt andre barn i uke 18.

Et barn på størrelse med en agurk, med et hjerte som har slått siden uke 3, og som jeg kunne kjenne bevegelsene til i den uken.

På det tidspunktet var det et mysterium hvem hun ville være utenfor magen, men hun var like fullt et menneske, et liv, bare inni magen.

Et barn i uke 18 er langt utviklet, og det er dermed ikke likegyldig at vi diskuterer om vi skal svekke rettsvernet til barnet i mors mage med ytterligere seks uker.

Dette må snakkes om!

Abort er et så sensitivt tema som mange vegrer seg for å snakke høyt om, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det fordi vi er redde for å tråkke feil.

Hensynet til kvinnen og hensynet til det ufødte livet blir stående i konflikt med hverandre.

Det er bare det at det ufødte barnet ikke kan tale sin egen sak.

De gravide kvinnene har også rett til å få fullverdig informasjon om valget de står ovenfor.

Et barn i uke 18 er langt utviklet, og det er dermed ikke likegyldig at vi diskuterer om vi skal svekke rettsvernet til barnet i mors mage med ytterligere seks uker.

Vi vet i dag at et liv starter i befruktningsøyeblikket. Spørsmålet vi må stille oss når det gjelder utvidelse av abortloven er da, når tenker vi som samfunn at et liv får verdi?

Og deretter, når skal dette livet få egne rettigheter?

Hvor mye (og hvilken) informasjon gis til gravide, om hva som skjer med mor og barn både under og etter en abort?

I uke 18 er mor og barn nesten gått gjennom et halvt svangerskap, og barnet begynner å nærme seg tidspunktet når det ved prematur fødsel kan overleve utenfor magen, i rundt uke 22.

Da jeg var gravid med barn nummer to, var det flere ting som ikke var «på stell» hos oss.

Både meg og min mann stod mellom jobber, vi var på flyttefot fra en by til en annen og lette etter et sted å bo.

«Livet skjedde» med andre ord, slik som det på ulike måter gjør for oss alle.

Vi ble spurt ved to anledninger av helsepersonell om vi ville avbryte svangerskapet.

Heldigvis var det aldri et tema for oss, og det har gått mer enn bra med oss alle.

Det er nesten umulig å beskrive hvor mye denne fantastiske jenten vår har beriket alle livets områder.

Det ufødte barnet i magen har ikke sin egen stemme, derfor velger jeg å bruke min.

Innlegget ble først publisert på innleggsforfatterens Facebook-side.

Les også: Kvinnefronten kritisk til ny debattlov

Les også: «Kjære kassadame, du er av uvurderlig betydning»

Les også: «Jeg håper lærerne aldri slutter å diskutere alvorlige temaer»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt