Ordføreren i Vardø vil utarbeide en helhetlig minnepolitikk for å beskytte lokalsamfunnet mot russisk propaganda og infiltrasjon. Siden 2011 har Vardø vært målskive for FSB, som har brukt partisanhistorien for å få tilgang til Øst-Finnmark og særlig Vardø, byen lengst nordøst i Norge som huser Forsvarets Globus III-radar i grenselandet mot Russland.
Bystyret i Vardø sa i fjor opp vennskapsavtalen med Arkhangelsk og ordfører Tor-Erik Labahå tar nå til orde for å fjerne tre krigsmonumenter i kommunen. To av disse er initiert, betalt og utformet av FSBs veteranforening som ledes av tidligere KGB-sjef i Murmansk, Gennadij Guryljov.
Sammen med det som for noen måneder siden ble identifisert som FSB-agent Sergej Gontsjarov har den pensjonerte KGB-sjefen siden 2011 organisert bussreiser fra Murmansk til Vardø to ganger hvert år – såkalte patriotiske minneturer som på utsiden har hatt som hensikt å hedre partisaner og sovjetsoldater som falt i grenselandet under andre verdenskrig.
I realiteten har turene vært et dekke for å reise og bygge nettverk i det norske grenseområdet, med Vardø som hovedmål.
En såkalt russisk-norsk ekspertgruppe på partisanhistorie – med kun ett norsk medlem og uten historikere, men med FSB-representanter – er blitt etablert av de samme russiske aktørene, som også har avduket nye krigsmonumenter. Det er disse ordfører Labahå nå vil fjerne.
I forskningsprosjektet Memory Politics of the North har vi skrevet artikler som dokumenterer hvem de russiske aktørene er og hvordan de har pleid relasjoner til politikere og lokalhistorikere i Vardø. Vår forskning dokumenterer hvordan de russiske aktørene har vært aktivt understøttet av det russiske generalkonsulatet i Kirkenes, som har brukt monumentene til å markere en voksende rekke av russiske militære merkedager.
Krigshistorie og negativ nordnorsk selvforståelse er blitt brukt som politiske verktøy fra russisk side.
Etableringen av russiske monumenter og de patriotiske minneturene fra Murmansk til Vardø har tjent flere formål; monumentene har som ordfører Labahå peker på vært brukt til å propagandere Kremls utenrikspolitiske narrativ, som fortellingen om at Russland kjemper en legitim krig mot nynazister i Ukraina, at sanksjonspolitikken mot Russland fra 2014 ikke er i tråd med interessene til den nordnorske befolkningen, og at norske myndigheter i Oslo ikke ivaretar befolkningen i nord og forholdet til Russland.
Les også: Nye angrep på russisk territorium: – Dreier seg om å ta krigen hjem
I tillegg har monumentene fungert som påskudd for halvårlige reiser for Murmansk-aktørene. Reisene har vært framstilt som vennskapsturer som hedrer et norsk-russisk kampfellesskap og det man framhever som en forsømt del av norsk krigshistorie – partisanenes viktige innsats mot den tyske okkupasjonsmakten i Norge.
Ved å spille på eksisterende fortellinger om at nordnorske interesser overses av Oslo og at nordnorsk krigshistorie er stemoderlig behandlet eller til og med fortiet av norske myndigheter, har de russiske aktørene gjennom to tiår bygd nettverk og sympati i Øst-Finnmark.
Man har tatt i bruk følelsesladede og sterke krigsminner i nord, samt den seige nordnorske følelsen av å være en forsømt periferi i Norge. Slik har krigshistorie og negativ nordnorsk selvforståelse blitt brukt som politiske verktøy fra russisk side.
De ildrøde partisanmonumentene som ordfører Labahå vil fjerne, er bare ett av en rekke eksempler på fordekte framstøt mot Vardø fra russisk side. Pomorhistorien er et annet. Russisk-ortodokse prester med tilknytning til FSB har innviet pomorkors i Øst-Finnmark, og patriark Kirill har ønsket seg et kapell i Vardø med utsikt til Globus-radaren.
Dette prosjektet er foreløpig ikke realisert. Et tanks-monument i Kiberg initiert av den russiske Nordflåten ble i 2020 stoppet av politiet i Finnmark, ved hjelp av lovgiving knyttet til våpenimport.
Det har vært vanskelig for Vardø å beskytte seg mot de russiske framstøtene, som har operert under falskt dekke og innenfor områder som er lite regulert i norske kommuner. De russiske etterretningsaktørene har framstilt seg selv som del av det norsk-russiske folk til folk-samarbeidet, og de har søkt og mottatt norske midler til sin virksomhet. Dette har gitt infiltrasjonen et ekstra solid dekke.
Å ta ned de russiske monumentene truer ikke partisanhistorien. Den er etter hvert godt forankret i en rekke monumenter, bokverk og museumsinstitusjoner som driver med reell historiefaglig virksomhet, ikke fordekt infiltrasjon.
Når ordfører Labahå nå vil ta ned de russiske monumentene og lage retningslinjer som framover kan hjelpe Vardø-samfunnet å stå imot undergravende russiske framstøt, er det et viktig steg i å bearbeide det som Vardø har vært utsatt for fra russisk side.
Å ta ned de russiske monumentene truer ikke partisanhistorien. Den er etter hvert godt forankret i en rekke monumenter, bokverk og museumsinstitusjoner som driver med reell historiefaglig virksomhet, ikke fordekt infiltrasjon.
Partisanene fikk oppreisning etter den kalde krigens slutt, først gjennom en offentlig unnskyldning fra kong Harald i 1992. Senere har ulike statsråder gjentatt budskapet.
Å ta ned de russiske monumentene vil selvsagt ikke endre historien, slik enkelte påstår. Men det vil gjøre Vardø mindre sårbart i en tid der russisk propaganda og infiltrasjon antar stadig mer aggressive former.
