Debatt

Hva gjorde du, Sylvi Listhaug?

Fremskrittspartiet hadde sju justisministre på seks år. Ingen av dem klarte å stanse ungdoms- og gjengkriminaliteten i Oslo.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ikke noe nytt fenomen at ungdom og ungdomsgjenger begår kriminalitet. Fremskrittspartiet hadde, mens de var i regjering, justisministeren – eller kanskje vi heller skulle si justisministrene, for i løpet av seks år var det sju Frp-ere som ble registrert som justisminister. Sylvi Listhaug var en av dem.

Hun ble, i likhet med de øvrige, konfrontert med den negative utviklingen i deler av Oslo Øst – i form av gjengkriminalitet blant unge. Det var stortingsrepresentant Jan Bøhler som gjentatte ganger fortalte justisministrene om den negative utviklingen.

Det spesielle er at Frp-justisministrene alle sa seg enige i Bøhlers situasjonsbeskrivelse. Likevel måtte Bøhler stille omtrent de samme spørsmålene igjen og igjen, fordi Frp-ministrene lovte og lovte, men det var også alt de gjorde. Konkrete handlinger var det lite av.

Det var Frp-ere som var justisministere fra 2013 til 2020. Utviklingen var klart negativ, Oslos politimester sa dette om volden i Oslo i 2019: «Nedrig, alvorlig og uakseptabel». Og det skjedde etter at Fremskrittspartiet hadde styrt Justisdepartementet i mer enn seks år.

Odd Egil Rambøl

Nå, ute av regjeringen og i opposisjon, er Frp igjen på offensiven. Nå skal partiet igjen forsøke seg som «lov og orden-partiet».

Frp vil ha strengere straffer og senke den kriminelle lavalderen. Men en slik tankegang forutsetter at disse ungdommene er rasjonelle, kalkulerende personer. Men ungdommens credo, deres overbevisning er: Jeg blir ikke tatt!

Det gir ikke mening å koble ungdommers ran av andre unge til utenlandske kriminelle miljøer. Disse profesjonelle miljøene raner ikke ungdommer på åpen gate for noen mobiler, småpenger eller merkeklær. De forsøker å holde sin virksomhet skjult – og de er ute etter store penger, ikke lommerusk.

Det er tvilsomt at strengere straffer har preventiv effekt i disse ungdomsmiljøene, til det er troen på at de ikke skal bli tatt for sterk.

Det å hive disse ungdommene i fengsel kan være direkte destruktivt. Der vil ungene treffe «tøffinger» ungene vil se opp til, og som lærer dem hvordan de kan tjene mer penger. Fengsler er nemlig også skoler – der de unge lærer av de mer erfarne. De kan også få nettverk som kan brukes når de kommer ut.

Og husk at mange kriminelle bare må fortsette etter at de slipper ut, de har nemlig gjeld. Denne kan de ha hatt da de ble satt inn. Men er fengselet underbemannet, slik at oversikten blir dårlig, kan gjelden oppstå i fengselet ved kjøp av stoff på kreditt. En slik gjeld kan man ikke betjene på en vanlig inntekt. Det er barnevernet, gjerne med nye fullmakter, som må ta hånd om disse ungdommene.

Det er tvilsomt at strengere straffer har preventiv effekt i disse ungdomsmiljøene, til det er troen på at de ikke skal bli tatt for sterk. Det kan virke utrolig, men i enkelte av disse miljøene gir det til og med økt prestisje å ha sonet en fengselsstraff.

Derfor gjelder det å finne tiltak der de unge følges opp tett, nærmest fotfølges, slik at de forstår at de er under tilnærmet kontinuerlig overvåking. Dette kan forhindre nye ran. Oslopolitiet har klart å knuse gjenger med denne taktikken før. Det bør de klare igjen.

Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
Les også: Oslo-jenter i vinden: – Folk trenger å gråte litt (+)
Les også: Øya-aktuell: – Ingen trenger at du griner på Instagram (+)
Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)
Les også: Nå har Mimir bestemt seg før valget neste år

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt