Debatt

Hva er galt med mer barnetrygd til alle, Melby?

Barnetrygden virker etter hensikten. Antallet barn som vokser opp i fattigdom har gått ned to år på rad.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Selvsagt skal vi få opp barnetrygden, og selvsagt skal vi gjøre det med å øke skattene for rikfolk. Men jeg sliter med å forstå hvorfor Guri Melby (Dagsavisen 9. juni) vil løse det med å øke skattene for barnefamilier i stedet.

For også Venstres forslag til mer barnetrygd, innebærer jo økt skatt. Forskjellen er bare at der vi gir millionærene økt skatt, øker de skatten for barnefamilier. For oss i SV er det fortsatt logisk å skattlegge de med best råd, for deretter å omfordele gjennom skatten. Mye av pengene vil vi gi til barnefamilier.

For barnetrygden virker etter hensikten. Antallet barn som vokser opp i fattigdom har gått ned to år på rad, etter at den systematisk økte under Erna Solbergs regjering, som Melby var med i. Da KrF fikk gjennom økt barnetrygd for de minste barna, gikk fattigdommen ned for disse familiene. Men den fortsatte å øke for familier med eldre barn.

Når vi ser hvor godt denne ordningen fungerer, har SV prioritert dette i budsjettforhandlinger med regjeringen flere ganger. Det har gjort at også familier med større barn får mer penger, som igjen fører til at færre eldre barn vokser opp i fattigdom.

Fra og med januar i år har foreldre med barn over seks år med det fått utbetalt 5.000 kroner mer i året enn de fikk i januar 2023. Hvis SV får igjennom kravet vårt i budsjettforhandlingene som pågår nå, vil det øke til 7.500 kroner. Dette er reelle penger, som går rett til barna og deres familier.

Det er ikke økt barnetrygd som snur inflasjonstrenden og fører til renteøkning. Tvert imot. De med minst fra før, kan fint få mer hjelp fra fellesskapet, uten at ting blir dyrere.

Økningen vi har foreslått, utjevner forskjellene mellom små og store barn, og bringer mange familier over fattigdomsgrensa. Det er ikke billigere å ha større barn. De spiser mer, trenger dyrere klær og deltar på flere fritidsaktiviteter.

Les også: Hvem drepte mamma?

Det er ikke økt barnetrygd som snur inflasjonstrenden og fører til renteøkning. Tvert imot. Vi ser igjen og igjen at det er de rikeste i samfunnet sin pengebruk som skaper denne trenden. De med minst fra før, kan fint få mer hjelp fra fellesskapet, uten at ting blir dyrere.

Les også: Dette er de arbeidende fattige i Norge (+)

Å vokse opp i en familie med dårlig råd har stor betydning for barnas fremtid. Mange familier sier at de kutter i fritidsaktiviteter og mange har ikke råd til næringsrik mat.

Barn som vokser opp i fattigdom har lavere gjennomføring av videregående skole og flere av dem ender opp uten utdanning og jobb. Det er med på å sementere fattigdommen, og gjør at den går i arv til neste generasjon.

Les også: Osloguide for deg med barn (+)

Vi vil ha en velferdsstat som er mer enn et sikkerhetsnett. Velferdsstaten skal være en trampoline som barna kan ta sats på og hoppe inn i en bedre fremtid.

Les også: Det blir stadig mer krig i verden (+)

Vi har gjort mye for de minste barna, med lavere barnehagepriser, gratis kjernetid i SFO og tilskudd til å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Nå er det de store barna og ungdommenes tur til å få et løft og muligheter til en bedre fremtid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt