I 2023 var det det hele 59 væpnede konflikter i verden, går det fram av en ny rapport som mandag gjøres kjent av Fredsforskningsinstituttet PRIO.
Dette er det høyeste antall væpnede konflikter siden 1946, altså like etter 2. verdenskrigs slutt. I tillegg viser rapporten at perioden 2021–2023 fikk vi de tre mest voldelige årene i verden siden slutten av den kalde krigen, med et rekordhøyt antall drepte.
Dramatisk økning
De siste tre årene har det også vært en dramatisk økning av det vi kan kalle konflikt-relaterte dødsfall, den største på tre tiår. Det er særlig tre konflikter som har forårsaket mange drepte: Borgerkrigen i Etiopia, krigen mellom Russland og Ukraina, og krigen mellom Israel og Hamas i Gaza.
Bare i 2023 ble 71.000 mennesker drept i Ukraina, mens 23.000 ble drept i Israel-Hamas-krigen i løpet av årets siste tre måneder.
– 2022 var det mest voldelige året i perioden, med med blant annet 90.000 døde i Ukraina, og 160.000 i Etiopia, forteller professor og forskningsdirektør Siri Aas Rustad til Dagsavisen.
Hun er hovedforfatter og leder av arbeidet i PRIO med rapporten, som har tittelen «Conflict Trends: A Global Overview». Rapporten bygger på data som årlig samles inn av Uppsala Conflict Data Program (UCDP) ved Uppsala Universitet.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Blodig borgerkrig
Det aller største antallet drepte ser vi imidlertid i Afrika, som ble herjet av 28 ulike såkalte statsdrevne konflikter i perioden 2021–2023. Dette betyr kriger der staten har en rolle, enten i krig mellom stater, eller i borgerkriger mellom ulike grupper. De siste tre årene har over 330.000 mennesker blitt drept på det afrikanske kontinentet. Særlig blodig var borgerkrigen i Etiopia, der mellom 270.000 og 300.000 mennesker ble drept i løpet av to år.
– Konflikten i Etiopia har jo nesten blitt forbigått i stillhet, selv om det er er sannsynligvis den mest dødelige konflikten vi har hatt etter den kalde krigen, sier Rustad til Dagsavisen.
– Dette skyldes nok at krigen i Ukraina brøt ut i samme periode. Ukraina er et europeisk land som står oss nærmere og som har betydning for Norges egen sikkerhetspolitiske situasjon, siden vi er begge er Russlands naboer. Borgerkrigen i Etiopia pågikk i et lite område i Tigray-regionen, der media ble helt stengt ute, sier PRIO-forskeren.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Mange IS-grupper
Hun forklarer den store økningen i antall væpnede konflikter blant annet med Den islamske statens (IS) gjennombrudd for rundt 10 år siden. Selv om de ble slått tilbake i Syria, har en rekke lokale jihadistiske IS-grupper spredt seg rundt om i Asia, Afrika og Midtøsten.
– Det har skjedd en internasjonalisering av IS, hvor IS er involvert i en rekke allerede pågående borgerkriger. Generelt har verdens konfliktbilde blitt mer og mer komplekst, der flere aktører opererer i samme land. Et land kan derfor ha flere konflikter gående samtidig, noe som er med på å forklare det høye antallet land med væpnet konflikt sier Rustad.
Les også: Hvor bør dra for å unngå ekstreme hetebølger i sommer? (+)
