Dagsavisen skriver på lederplass den 27. mai om skjerpede aldersgrenser for sosiale medier. Avisa er bekymret for skjermbruken og dens konsekvenser for barn og unge, og det er godt. Dessverre viser lederen liten tiltro til at vi kan oppnå politisk endring med det første.
«Vi er i prinsippet for alt som kan vriste mobilen ut av ungdommens hender», skriver Dagsavisen. Likevel er konklusjonen til avisa at Norge ikke kan få til dette alene – vi må angivelig vente på EU.
Grünerløkka Arbeiderpartilag vil også «vriste mobilen ut av ungdommens hender». Ikke bare i prinsippet, men også i politikken. Vi har derfor vedtatt å jobbe for 13 års aldersgrense for smarttelefon, og 16 år for sosiale medier. På representantskapsmøtet til Oslo Arbeiderparti nylig fikk partilaget vårt flertall for å utrede lovfestede digitale aldersgrenser.
Som også Dagsavisen har fått med seg, viser en ny undersøkelse at 70 prosent av befolkningen ønsker 15-årsgrense på sosiale medier. Folk og foreldre ønsker med andre ord kollektive løsninger på den digitale barnesykdommen som brer om seg.
De færreste ønsker at kampen mot skjerm og sosiale medier skal tas i hvert enkelt hjem. Ingen foreldre ønsker å stenge barnet sitt ute fra sosiale arenaer. Likevel skriver Dagsavisen at «mens vi venter på utvalg, regler og teknikk, må vi gjøre det på gamlemåten: Være voksne, ta ansvar, skape holdninger».
Skal vi virkelig være tilskuere til at nok en generasjon mister barndommen sin til skjermen, mens vi venter på regler fra Brüssel?
Halvparten av alle norske tiåringer er på plattformer hvor videoer av vold florerer, og hvor narkotika selges i grupper som er borte fra nettet ti minutter senere.
Dagsavisen sier at det er naivt å tro at Norge kan kjøre et sololøp på dette feltet. Enda mer naivt er det å tro at hver enkelt familie skal klare å kjøre dette sololøpet. Det er verken barnas eller foreldrenes skyld at vi lever i dagens forvrengte digitale samfunn. Som jeg skrev i Teknisk Ukeblad for et par måneder siden: Dette ansvaret må tas ut av stua og inn i stortingssalen.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Grünerløkka Arbeiderpartilag erkjenner at barn er barn. Godteposemetaforen brukes ofte, og senest av dataspillutvikler og psykologspesialist Gaute Godager i NRK Ytring. Når godteposen står framme, er barna dømt til å røre den. Nettopp derfor har Arbeiderpartiets kunnskapsminister åpnet for mobilforbud i skolene. På fritiden er det fortsatt fritt vilt.
I de mest ressurssterke hjemmene står noen foreldre klare til å ta barna på fersken hvis de rører godteposen. Realiteten er likevel denne: De færreste av oss klarer å følge tett nok med på barnas digitale ferdsel, til at vi kan navigere dem bort fra absolutt alle farene som truer.
Barna mobber, blir mobbet og selger nakenbilder av lillesøsteren sin for småpenger. Fordi de ikke har impulskontroll. Fordi de ikke vet bedre. Fordi de er barn.
Halvparten av alle norske tiåringer er på plattformer hvor videoer av vold florerer, og hvor narkotika selges i grupper som er borte fra nettet ti minutter senere. Barna mobber, blir mobbet og selger nakenbilder av lillesøsteren sin for småpenger. Fordi de ikke har impulskontroll. Fordi de ikke vet bedre. Fordi de er barn.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Vi må også forstå at teknologiselskaper er teknologiselskaper. Deres funksjoner for foreldrekontroll er ikke vanntette, og trolig vil de heller aldri bli det. Tech-gigantene frykter at brukere vil flykte til andre tjenester hvis begrensningene blir for store. Instagram, Snapchat og TikTok vil heller bruke kreftene på å fylle godteposen med de mest avhengighetsskapende algoritmer som milliarder av dollar kan oppdrive.
Les også: Slik avdekket datteren omsorgssvikt mot moren Liv (95)
Så hva gjør vi når barnas psykiske helse svekkes, konsentrasjonsevnen ødelegges og de med lav sosioøkonomisk status rammes hardest? Vi gjør som vi har gjort til alle tider. Vi fjerner barnas mulighet til å skade seg selv.
Dette gjør vi ved å løfte ansvaret bort fra skuldrene til den enkelte familie, og over til myndighetene. Når et stort flertall av nordmenn ønsker aldersgrenser på sosiale medier, bør vi lytte til denne marsjordren fra folket. Derfor gjør vi i Grünerløkka Arbeiderparti vårt for at regjeringens respons ikke skal være like passiv som Dagsavisens.
Etter hvert vil det å se en niåring som snapper med smarttelefon være som å se et barn med sneipen mellom fingrene.
Regjeringen har allerede vist at vi kan møte denne type utfordringer med politikk. Jeg snakket nylig med en lærer på en ungdomsskole som følger den nye anbefalingen om mobilforbud.
Les også: Klarer du deg med med fem nye klesplagg i året? (+)
Hun fortalte at skolehverdagen var blitt en annen: Elevene hadde straks fått bedre konsentrasjon. Ikke minst var det sosiale samspillet – og samholdet – blitt merkbart bedre. Vi humret begge godt da hun fortalte at noen elever til og med var begynt å sende hverandre papirlapper igjen.
Magnus Forsberg: Hva så om Pride er politisk?
Nå må vi også endre kursen utenfor klasserommet. Ikke i prinsippet, men i politikken. Forslaget til røykeloven ble også sett på som naivt i sin tid. I dag ser vi på det som helt nødvendig.
Jeg håper – og tror – at vi om ti år kan se oss tilbake og være glade for at politikerne tok ansvar og innførte lovfestede digitale aldersgrenser. Etter hvert vil det å se en niåring som snapper med smarttelefon være som å se et barn med sneipen mellom fingrene. Dette er vår tids røykelov for barn.
