«Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Slik lyder et gammelt munnhell om oppdragerens rolle. De voksne vil ikke at de unge skal bli som dem, de skal jo bli bedre utgaver av arten.
Regjeringen har satt ned et utvalg for å se om det er mulig å bremse vår kulturs skjermbruk. Utvalget skal samle kunnskap og kartlegge konsekvensene av barns skjermbruk for psykisk helse, søvn og læring. Rapporten er ventet mot slutten av året.
I dag er utbredelsen langt større, og jobben med å få kontroll er blitt langt verre
Klassekampen skriver fredag at 70 prosent av oss nå ønsker høyere aldersgrenser for sosiale medier. I dag er grensa 13 år, men regimet er porøst og veldig mange logger seg inn lenge før. Medietilsynets anslår at halvparten av norske barn mellom 9 og 11 år er på sosiale medier.
Skjermbruken er altså til stor allmenn bekymring. Tilsvarende undersøkelse fra ett år tilbake, gir omtrent samme resultat. Et stort flertall av de voksne opplever sosiale medier og avhengigheten av disse som så skadelig, at tilgangen må begrenses og utsettes til barnet er 15 år.
Vi er hjertens enig og deler bekymringen. Vi er for mobilforbud i skolen og for 15-årsgrense på sosiale medier, vi er i prinsippet for alt som kan vriste mobilen ut av ungdommens hender. Men vi tror likevel det er en naiv ambisjon hvis Norge skal prøve seg på et sololøp på dette feltet.
Les også: Norge tar et historisk, modig steg fram og anerkjenner Palestina som selvstendig stat.
Skal vi kjempe mot vindmøller, må i praksis hele vår vestlige kultur gjøre det sammen. De voksne må begynne med seg selv, gå foran og ikke overlate alt til politikken. I tillegg må de ent koalisjon av flere land til. Bekymringen for skjerm deles også i Europa. EU har tatt initiativ. Land som Frankrike har fulgt opp og vedtok i fjor sommer en lov som krever at barn under 15 må ha samtykke fra minst én forelder. I flere andre land er tilsvarende prosesser på gang.
Problemet er ikke ambisjonen, men evnen. Utfordringene er mange. Implementeringen av loven skal ha gått i stå. Teknologien er ikke er på plass. Klarer man å pålegge tilbyderne, som TikTok, Instagram og Facebook, å bygge mer effektive og absolutte tekniske barrierer og ID-kontroll, kan man møte på personvernhindre. Det franske datatilsynet har satt ned foten, og det franske initiativet har stoppet opp. I Norge har Barneombudet og forskere tidligere vært kritisk til begrensende lovgivning.
I EU begynte diskusjonen om bedre alderskontroll av sosiale medier allerede for ti år siden. Da var teknologien og markedet for slike medier umodent. I dag er utbredelsen langt større, og jobben med å få kontroll er blitt langt verre. Veien tilbake er lang, millioner av unge må miste sin tilgang, og mens vi venter på utvalg, regler og teknikk, må vi gjøre det på gamlemåten: Være voksne, ta ansvar, skape holdninger.