Debatt

Oljefondet tilhører folket

Handlingsregelen var en god idé i 2001. Men hvem styres Oljefondet for nå? I hvert fall ikke for den nedre halvdelen av befolkningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi lever i et demokrati, dette demokratiet vi feirer hver 17. mai. Om demokratiet heter det i Grunnlovens § 49 at «all legitim statsmakt stammer fra folket selv». Det heter også at «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget» samt at «innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer».

At folket skal styre gjennom de valgte representanter er det grunnleggende elementet i demokratiet, det greske ordet demokrati betyr jo rett og slett folkestyre. Men hvem blir Oljefondet, eller «Statens pensjonsfond – Utland» som er det formelle navnet, styrt for?

Fondet blei oppretta i 1996. I 2001 vedtok Jens Stoltenbergs regjering at kun tre prosent av Oljefondet kunne brukes hvert år. Da var fondet på ca. 400 millioner, 3 % av dette var 12 millioner. I 2004 passerte Oljefondet 1.000 milliarder og i dag er det på svimlende 17.700.000.000.000 kroner, 3 % av det er 530 milliarder.

Oljefondet var åpenbart en god idé. Det samme kan en gjerne si om «handlingsregelen», men det var jo en fullstendig annen situasjon i 2001 enn i dag! Fondet har lenge vært verdens største statlige fond, men i 2001 var ikke avkastningen større enn det en gjennomsnittlig sjef i et norsk, statseid selskap tjener i året. Like fullt er «konkurranseregelen» både for venstresida og høyresida blitt en hellig gral.

Tor Halstvedt

Det var fra børjan av lite spesifikt hva Oljefondet skulle brukes til, det var snakk om «en buffer for statsfinansene». I ettertid er formålet blitt enda mindre spesifikt, nå dreier det seg om valne formuleringer av typen «trygghet for kommende generasjoner». Men gjelder denne tryggheten neste generasjon, eller de som lever om 100 år? Og gjelder det trygghet for hele nasjonen, eller kun for de rike?

Nå er det gått 23 år siden «handlingsregelen» ble vedtatt, og realiteten av hva politikerne tenker om dette er kommet klart til syne. Det er for det første at politikerne har fullstendig råderett over fondet, uten å spørre folket til råds. Og for det andre at det bare er den øvre delen av middelklassen og de rike som skal ha privat fordel av fondet.

Oljefondet har ført til de rikes private rikdom og til offentlig fattigdom. Det dreier seg om politisk vanstyre, et vanstyre som er villet.

For en som har vært arbeider i 45 år, er dette åpenbart. De siste par årene har pensjonister som kona mi og jeg gått ned 40.000 kroner i året. Klasseforskjellene i dag er blitt like store som på 30-tallet, 50 % av befolkninga – det vil si arbeidere, pensjonister på de lavere skalaer, sosialklienter og andre – føler seg utrygge om framtida.

Les også: Vi må lære av krigsseilernes historie (+)

Mange flås på grunn av høye renter og husleier, maten er blitt rådyr, utgifter til dyrleger, advokater og tannleger er gått til værs. Samtidig yngler det av milliardærer, mange av dem sitter med sine kanapeer i Lugano, jobber en hel time om dagen og sutrer over hvor forferdelig ille de har det.

Oljefondet har med andre ord ført til de rikes private rikdom og til offentlig fattigdom. Kommunene har ikke midler nok til å gjøre det de skal, sjukehus og aldershjem er grovt underbemanna, norsk jernbane er en tragedie, vann- og kloakknettet er i en så dårlig forfatning at store deler av vannet renner ut. Oslofjorden dør sakte, men sikkert, uten at det investeres annet enn noen usle millioner, og så videre. Det dreier seg om politisk vanstyre, et vanstyre som er villet.

Tenk det utenkelige, at det skjer det Grunnloven sier; tenk det utenkelige at folket skal få anledning til å bestemme.

La meg ta en sammenlikning: I Russland var, og er, det vanlig å tenke på tsaren som en far. Forestill deg en norsk far som vinner 500 millioner i Eurojackpot. Han har kone og fem barn. Med sin nye, enorme rikdom tenker han at «dissa penga er mine», at «nå skal det jaggu bli litt ordning i denna familien».

Kjell Werner: Erna har skylda for streiken

Han kjøper et digert hus, hoveddelen er til ham sjøl, og aller nådigst til hans frue, så får barna et lite krypinn på 20 kvadrat i en hybelleilighet ved sida av. For at ikke barna skal bli bortskjemte, får de ikke lommepenger. De får ta til takke med et minimalt matbudsjett; det er jo blitt å populært å rote fram mat i søppelkontainere.

Én gang i året gir han dem en pose med smågodt, gjerne om våren. Da er han raskt frampå med å forlange et intervju på Dagsrevyen, der han får plass til å skryte av hvor snill han er med barna.

Sånn ledes Oljefondet.

Politikerne har dårlige erfaringer med folkeavstemning, de tapte jo EU-avstemninga både i 1972 og 1994. Men tenk det utenkelige, at det skjer det Grunnloven sier; tenk det utenkelige at folket skal få anledning til å bestemme.

Vi lever i ei ond tid. Høyreekstreme styrer overtar i land etter land, diktatorene rundt om får stadig større makt og blir stadig mer voldelige.

Hva om hele nasjonen ved nettvalg ble spurt om følgende: Vil du bruke oljemilliarder til å få langt flere ansatte i sjukehus og på aldershjem? Stemmer du for en lav fastpris på strøm? Er du for å redusere lønna til stortingsfolk og kommunale og statlige ledere? Vil du øke skattetrykket for de rikeste? Syns du det er unfair at en milliardær og en uteligger skal betale det samme i fartsbot? Er du for at regjeringa og Konkurransetilsynet pålegger matbaronene å redusere matprisen kraftig? Ønsker du at kommunene skal få langt flere midler fra staten? Støtter du at lavtlønte og pensjonister får vesentlig mer i økte inntekter? Støtter du at Oljefondet skal finansiere høyhastighetstog?

Jo Moen Bredeveien: En liten bit av sjela til Ap er til salgs

Jeg kjenner folket og er overbevist om at det ville bli et klart flertall for dette. Men vil det bli holdt slike folkeavstemninger?

Vi lever i ei ond tid. Høyreekstreme styrer overtar i land etter land, diktatorene rundt om får stadig større makt, blir stadig mer voldelige, det er krig i Ukraina og Gaza. I USA prøvde Trump på statskupp i januar 2021. Forskjellene og urettferdigheten rundt om øker.

Les også: Jeg trenger aktiv livshjelp, ikke dødshjelp

Dette kan også skje i Norge! Om vi ikke kjemper for demokrati og likeverd, vil ikke demokratiet overleve. I den siste romanen min, «Torvald Karlsens fristelse», skriver jeg om et statskupp i Norge. I skyggen av en norsk konflikt med Russland, tar noen høyreekstremister over statsmakta, de suspenderer de andre partiene, LO forbys og folk drepes vilkårlig.

Er det sånn vi ønsker det?

Om ikke politikerne gjør noe med dette, våkner fra sin tornerosesøvn, så kan det verste skje.

Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med

Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet

Les også: 70 er det nye 50

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt