Kritikken er ikke bare føleri

I Dagsavisen lørdag 13. april kommer politisk redaktør og kommentator Lars West Johnsen med en oppfordring til å feire helsevesenet i stedet for å blåse opp alt som går galt.

For å illustrere det negative fokuset trekker han frem dekningen av «det såkalte barselopprøret», som etter hans mening gir et uriktig bilde av at barselomsorgen er i krise. Dette vil vi i organisasjonen Barselopprøret gjerne svare på.

Johnsen skriver at «det menes og ikke minst føles at nybakte mødre presses til å dra hjem før de vil – og helst innen 24 timer». Dette er noe han tydeligvis ikke fester stor lit til, for han påpeker at gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter fødsel er nærmere tre døgn og at kommunene skal ha bygd opp sin kapasitet.

Det er tre problemer med det Johnsen skriver her. For det første er dette en devaluering av de historiene som kvinner forteller, til føleri. I tillegg trekkes sannhetsverdien i tvil: Hvordan kan de føle seg presset til å reise hjem hvis gjennomsnittlig liggetid er over to døgn? Dette oppfatter vi som en uheldig oppfordring til ikke å lytte til kvinner, i tillegg til at det underbygger forestillingen om at barselkvinner bare syter.

For det andre fremstilles saklige og begrunnede argumenter som noe som bare føles og menes. Men det er ikke vi som føler at Helse Bergen hadde som dimensjonerende premiss at 40 % av de fødende skulle hjem etter 24 timer da de planla den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus. Det er noe Helse Bergen selv har skrevet og publisert. Det er ikke bare vi som mener at det ikke blir noe barselhotell på det nye sykehuset i Stavanger og dermed færre barselsenger, det er et faktum.

Les også: Vil utrydde livmorhalskreft innen fem år

For det tredje vitner utsagnet om manglende kunnskap om barselomsorgen. Tilbudet i kommunen som Johnsen viser til, er ett hjemmebesøk av en jordmor, noe rundt 60 % får i dag. Et hjemmebesøk kan ikke sammenlignes med å ha tilgang på helsepersonell hele døgnet, slik man har på et sykehus. Helsestasjonene er ikke åpne om kvelden eller i helgene, så da står kvinnene alene.

Altfor mange kvinner reiser hjem etter fødsel uten å ha fått den barselomsorgen som Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefaler.

I tillegg er det ikke slik at antall liggedøgn sier noe om kvaliteten på den omsorgen man får. Barselomsorgen er skåret til beinet, og det er ofte altfor få folk på jobb. Alle har heller ikke den nødvendige kompetansen som trengs for å ta vare på nybakte mødre og spedbarn.

For å illustrere: På barselhotellet tilknyttet Norges største fødeavdeling på Ullevål sykehus er det én person som har ansvar for en hel etasje om natten. Når det er fullt, er det 20 mødre pluss deres barn.

Resultatet er at altfor mange kvinner reiser hjem etter fødsel uten å ha fått nødvendig informasjon om egen helse, uten kvalifisert ammeveiledning, uten informasjon om og veiledning i stell av barnet og uten å ha fått noen avlastning slik at de kunne restituere seg litt etter fødsel. Rett og slett uten å ha fått den barselomsorgen som Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefaler.

I 2022 signerte samtlige bydelsjordmødre i Oslo på at de var bekymret for at barselomsorgen ved OUS og Ahus ikke var forsvarlig på grunn av lav bemanning og svært kort liggetid. Det er altså mye som taler for at det faktisk er krise i norsk barselomsorg.

Les også: – Mer læringstrykk i barnehagen er risikosport

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen