Handlingsplan uten handling

Få tiltak og tomme ord er hva vi så langt har måttet nøye oss med i omstillingen til en sirkulær økonomi. Forventningene var derfor høye til regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi som ble lagt frem midt i mars.

Planen inneholder 39 punkter og sju prioriterte verdikjeder, men fortsatt mangler dessverre de virkelige gode tiltakene.

Klimautvalget 2050 og FNs Ressurspanel har for lengst slått alarm om knappheten på jordens ressurser. Hele 90 prosent av alt naturtap og 55 prosent av klimagassutslippene skyldes vårt overforbruk. Knapphet er derfor et ord vi alle må ta innover oss.

Når vi i tillegg vet at den norske økonomien kun er 2,4 prosent sirkulær, på bunn blant de europeiske landene, så sier det seg selv at vi må få opp farten og ha en større visjon for sirkulærøkonomien, på lik linje som med klimaet.

En fullstendig revidering av dagens regelverk og skatte- og avgiftssystem er derfor helt nødvendig for å få til omstillingen og skape nye forretningsmodeller og arbeidsplasser.

Et lyspunkt i handlingsplanen er derfor tiltaket om at regjeringen skal sette ned en ekspertgruppe for å utrede hvilke virkemidler som er effektive for å fremme en mer sirkulær økonomi der vi også beholder verdiskapingen.

En fullstendig revidering av dagens regelverk og skatte- og avgiftssystem er helt nødvendig for å få til omstillingen og skape nye arbeidsplasser.

I Hurdalsplattformen ble sirkulærøkonomi løftet frem som et av regjeringens hovedverktøy for å nå klimamålene. Vi er glade for at næringsministeren og klima- og miljøministeren endelig legger frem sin handlingsplan, men vi mener at ambisjonsnivået må heves etter følgende linje:

Jo Moen Bredeveien: Ingvild Kjerkol må bestemme seg

I tråd med ressurspanelets anbefaling trenger vi et styrende mål for reduksjon av Norges materialfotavtrykk som rettesnor for politikken, slik vi i dag ser i foregangsland som Nederland og Finland. Med de rette virkemidlene kan vi øke sirkulariteten opp mot 46 prosent. Vi behøver et tydelig signal om nødvendig sirkulær handling, og prioritere tiltak der de har størst effekt.

Dagens skatte- og avgiftssystem er innrettet slik at sirkularitet blir skattlagt flere ganger. Når barrierene blir for store, og lønnsomheten for lav, fortsetter de aller fleste å holde på sine lineære forretningsmodeller. Momsfritak for bruktsalg og reparasjon kan være et konkret tiltak.

Det må stimuleres til markedsplasser for gjenbruk av byggematerialer ved å innføre mer ombruksrettede standarder og dokumentasjonskrav. I tillegg bør det stilles krav til andel ombrukte materialer i offentlige byggeprosjekter, samt innføres momsfritak for salg av ombrukte byggevarer som vil redusere den kanskje viktigste barrieren for økt ombruk i byggenæringen, nemlig kostnader.

Lars West Johnsen: The sjov must go on, NRK

Vi behøver en klar tidsplan, et tydelig signal om nødvendig sirkulær handling, og en konkret retning som reduserer usikkerheten for næringsliv og forvaltningen.

Les også: Brenna vil ikke være «snillisme-minister»

Sirkulærøkonomi vil bli en viktig konkurransefaktor i en verden med knapphet på ressurser, usikre verdikjeder og med en finanssektor som premierer bærekraft. Næringslivet står klart, men da trenger vi tydeligere mål og aksjoner.

Vi håper den nye ekspertgruppen gir oss et definitivt grunnlag for endelig å innføre de virkemidlene vi trenger for å lykkes med omstilling, og viktigst av alt: At de vil bli lyttet til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen