Som likestillings- og diskrimineringsombud er jeg opptatt av at det utvikles konkrete og gode likestillingspolitiske tiltak som treffer gutter og menn.
Debatten de siste ukene om gutter, menn og likestilling har etter min mening vært oppløftende. Grunnen er at den får frem et ønske fra de fleste leire om at vi trenger tiltak for å løfte gutter og menn på områder der de sakker akterut.
Jeg vil i denne omgang ta opp to tematikker der likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har gitt klare anbefalinger om å utvikle konkret gutte- og mannspolitikk.
Det første handler om psykisk helse og utenforskap. Det andre om skole. Det er på disse områdene nok av gode tiltak som politikere fra både høyre- og venstresiden ikke har tatt tak i. Slik jeg ser det er det egentlig denne politiske passiviteten debatten i hovedsak handler om.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2CXCEOO7ZJEQLAYYXOTQZWVQEQ.jpg)
Menn har problemer med helsevesenet og helsevesenet har problemer med menn. Særlig gjelder dette psykisk helsehjelp. Vi vet at selvmordstallene er høyere for menn enn for kvinner.
Samtidig ser vi at mange gutter og menn har høy terskel for å kontakte hjelpetilbud innen psykisk helse, og at menn i større grad enn kvinner ikke oppfatter at de har behov for psykisk helsehjelp. Menn er også mindre fornøyd med den hjelpen de får.
Menn har problemer med helsevesenet og helsevesenet har problemer med menn. Særlig gjelder dette psykisk helsehjelp.
Vi må spørre om det ligger noe i selve gutte- og mannsrollen som gjør at de ikke søker hjelp. Opplever de rollen som for snever til å gi uttrykk for sorg, usikkerhet, lengsel og utrygghet? Det kan også henge sammen med tilbudet fra det offentlige.
LDO har undersøkt hvordan tilbudet for psykisk helsehjelp presenteres på hjemmesidene til norske kommuner, og om det finnes tilbud som retter seg spesielt mot gutter og menn.
Resultatet var nedslående. Svært få av kommunene har slike tilbud, dette på tross av at vi vet at menn har en høyere terskel for å søke hjelp. I mange tilfeller var det også komplisert å komme i kontakt med tilbudene. For menn blir da terskelen enda høyere.
Jo Moen Bredeveien: Lov å drømme om en ny skandinavisk union?
Det er behov for å tenke nytt for å nå ulike grupper av menn og gi dem et tilbud som de selv mener er relevant og nyttig. Et eksempel på dette er prosjektet «Mann om bord» i Trondheim kommune. Dette er en nytenkende samarbeidsmodell mellom kommunen, Nav og Kirkens Bymisjon for menn i alderen 18–30 år som sliter med rus, psykisk uhelse, ensomhet og utenforskap.
70 prosent av dem som får spesialundervisning er gutter. Men det er usikkert om spesialundervisningen i det hele tatt virker.
Modellen legger til grunn mer samarbeid mellom tjenestetilbyderne omkring den enkelte mann og hans behov og utfordringer. Ved å lage et team rundt mannen demmes det opp for isolasjon, passivitet og hjelpevegring.
«Mann om bord» ser helhetlig på mannens situasjon og hvor det stopper opp. Mann om bord er et eksempel på hvordan vi må utvikle ny metodikk inne hjelpeapparatet og at et kjønnsperspektiv på gutter og menn må til. Vi i LDO forsøker å promotere metodikken, men her er det de tunge aktørene innen helse- og sosialvesenet som må på banen. Det er bare å sette i gang.
Blant de som fikk mindre enn 30 grunnskolepoeng var det omtrent 2,5 ganger så mange gutter som jenter. For å motvirke at gutter underpresterer i skolen, er det satt i gang enkelte prøveprosjekter. I Agder har de innført strukturert lekebasert læring både i barnehagen og det første skoleåret. Dette har slått positivt ut for guttene.
Problemet er at slike tiltak bare er sporadiske og tilfeldige. Det mangler en større nasjonal satsning.
Les også: Vi kan redde liv hver dag
Gutter modnes senere og for enkelte er det uheldig å begynne på skolen som 5- eller 6-åring. Enkelte kommuner har gjort forsøk med fleksibel skolestart for alle, men det er ikke satt i gang en nasjonal prøveordning som kunne gitt oss den kunnskapen vi trenger for å finne ut om dette skal bli en permanent ordning.
Et tiltak som Stoltenbergutvalget foreslår, er å endre noe på vektingen av karakterer ut fra timetall. I dag teller språkfagene uforholdsmessig mye i poengutregningen på vitnemålet fra både ungdomsskolen og videregående skole. Ved en mer rettferdig vekting av hvilke fag som skal telle til karakterpoengene, vil gutter få flere poeng når de søker videregående og høyere utdanning. Det er ikke satt i gang et arbeid for å lage en slik forsøksordning.
I Norge i dag er 70 prosent av de som får spesialundervisning gutter. Forskningen på feltet er mangelfull, og det er usikkert om spesialundervisningen i det hele tatt virker. Guttene tas ofte ut av klassen og plasseres med ufaglært personale. Det guttene hadde av faglært pedagogisk oppfølging i klassesituasjonen erstattes altså av ufaglærte.
Frafallet er størst på yrkesfag, og guttene er i flertall. En grunn til frafallet er mangel på lærlingeplasser.
Det vi vet ville fungere for disse guttene er intensiv opplæring i smågrupper av kvalifisert personale. I den forbindelse må jeg tipse om programmet Gutter på Randen på NRK. I løpet av 15 dager lærte disse guttene mer matte enn de hadde lært gjennom 10 år på skolen.
Frafallet fra videregående opplæring må reduseres. Frafallet er størst på yrkesfag, og guttene er i flertall. En grunn til frafallet er mangel på lærlingeplasser, og det rammer guttene hardt fordi det er flest gutter på yrkesfag.
Lars West Johnsen: Det går dårlig for Jonas og regjeringa, men det er ikke håpløst
Det er gjort tiltak for å bedre på dette i 2012. Problemet er bare at det er omtrent like stor andel som ikke får læreplass i dag som da den såkalte samfunnskontrakten ble inngått i 2012 (Utdanningsdirektoratet, 2019). Den viktigste grunnen til at det er slik er at det økonomiske tilskuddet til lærlingeplasser er for lite (Riksrevisjonen, 2016).
Disse forslagene til likestillingspolitikk for gutter og menn er fra to viktige samfunnsområder. Det finnes mange andre, for eksempel samlivsbrudd og arbeidsliv.
Les også: Slik unngår vi svenske tilstander
Jeg håper debatten de siste ukene blant ungdomspolitikerne vil øke trykket på dette viktige feltet.