Med premieren på filmen «Søstre elsker evig», har det norske samfunnet fått en kraftfull påminnelse om et av våre mest alvorlige samfunnsproblemer: Selvmord.
Filmen skildrer en hjerteskjærende historie om to søstre, hvor den ene står overfor beslutningen om å avslutte sitt eget liv. Denne emosjonelle fortellingen inviterer oss til å tenke over hva som kan gjøres for at mennesker i krise velger å fortsette å leve, fremfor å velge døden.
Årlig tar omtrent 650 mennesker sitt eget liv i Norge, og dette er den fremste dødsårsaken blant unge menn. Tilbake står familie, venner, kollegaer, klassekamerater og hele samfunn med dype sår.
Sorg etter selvmord er ofte komplisert og preget av skyld, skam og selvbebreidelse. «Hvorfor?» og «Hva kunne jeg gjort for å forhindre dette?», er spørsmål som går igjen. Dette, sammen med tanken om at dødsfallet kunne vært unngått og det faktum at det ofte er unge, fysisk friske mennesker som dør, gjør sorg etter selvmord ekstra komplisert.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/A2BHYCCVRJH4BN66TNM57JR2IM.JPG)
De underliggende årsakene til selvmord er mange og sammensatte, men kan ofte spores tilbake til faktorer som psykisk uhelse, utenforskap, opplevde tap og økonomiske kriser. En kritisk faktor er også mangelen på åpenhet og den rådende skammen og tabuet som hindrer mennesker i å søke den hjelpen de trenger.
I 2020 ble det innført en nullvisjon for selvmord i Norge (Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025), bygget på prinsippene til nullvisjonen for døde og hardt skadde i trafikken, som ble innført i 2002, og som har vært en suksess.
Regjeringen begrunnet dette med en forpliktelse om å jobbe ut ifra at vi ikke har noen å miste. Nullvisjonen lister opp 64 konkrete og gode tiltak for å forebygge selvmord. Dessverre ser det ut til å ha liten effekt, kanskje fordi det er svært lite penger knyttet til tiltakene i handlingsplanen. Det er uforståelig, fordi det finnes tiltak som vi vet har en forebyggende effekt.
Vi vet at alvorlig psykisk sykdom ofte trenger langvarig og stabil behandling, likevel er antall døgnplasser redusert med 2.151 plasser fra 2002 til 2021.
Vi vet at å øke tilgjengeligheten på rask psykisk helsehjelp, og gjøre dette lett tilgjengelig for alle, er viktig for å forhindre at midlertidige plager utvikler seg til alvorlige lidelser. Spesielt er dette viktig for menn, som har høyere terskel for å oppsøke hjelp. Likevel er dette bare tilgjengelig i rundt 70 av landets 357 kommuner i dag.
Vi vet at alvorlig psykisk sykdom ofte trenger langvarig og stabil behandling, likevel er antall døgnplasser redusert med 2.151 plasser fra 2002 til 2021.
Som nevnt er rask behandling viktig, spesielt for barn og unge. Likevel er ventelistene på BUP 53,5 dager i snitt . For voksne som trenger psykisk helsehjelp er ventetiden på 50,4 dager.
Statistisk regner man at enhver som dør i selvmord har 10 nære pårørende. Det er 6.500 mennesker hvert år. Det er vanlig at flere av disse vil trenge helsehjelp etter dødsfallet, mange blir sykemeldte og noen kommer aldri ut i jobb igjen.
Og siden «Søstre elsker evig» er en film om og med etterlatte etter selvmord, kan vi nevne at denne gruppen har to til tre ganger høyere risiko for selv å forsøke å ta sitt eget liv. Likevel finnes det ingen rutine for å ivareta denne gruppen, og mange pårørende opplever å bli overlatt til seg selv.
Dette er bare noen eksempler på hvordan vi feiler i selvmordsforebyggingen. Vi vil kanskje aldri oppnå visjonen om null selvmord, men dersom vi gjennomfører tiltakene vil flere liv kunne blitt spart.
Det er vanskelig å sette en verdi på et liv, men siden vi allerede har nevnt nullvisjonen for trafikkofre, så kan vi legge til at beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at hvert dødsfall i trafikken koster samfunnet 30 millioner kroner. Det er ingen grunn til å tro at selvmord koster noe mindre.
Kjetil Staalesen: Hvorfor er det alltid arbeidsfolk med boliglån som må ta en for laget?
Statistisk regner man at enhver som dør i selvmord har 10 nære pårørende. Det er 6.500 mennesker hvert år. Det er vanlig at flere av disse vil trenge helsehjelp etter dødsfallet, mange blir sykemeldte og noen kommer aldri ut i jobb igjen. Med tanke på hva selvmord koster samfunnet, så er det fristende å bruke det gamle begrepet «å spare seg til fant» om den politikken som føres.
«Søstre elsker evig» gir oss ikke bare en historie om tap og sorg, men også en påminnelse om kjærlighetens kraft og samfunnets ansvar for å beskytte sine mest sårbare medlemmer. Ved å arbeide sammen mot et mer åpent, inkluderende og støttende samfunn, kan vi kanskje bevege oss nærmere en verden hvor færre velger å forlate oss for tidlig.
Kjell Werner: Lys i enden av tunnelen
Til sist; null selvmord er kanskje ikke oppnåelig, men vi må likevel strebe etter dette som visjon. Ethvert selvmord er et forferdelig tap og et tegn på at vi som samfunn feiler. I organisasjonen LEVE er vi opptatt av at det finnes håp for alle. De som ikke opplever hjelpen som god nok, må ha mulighet til å be om mer og bedre hjelp. Alle kan bidra til et mer åpent og inkluderende samfunn.
Og så må vi forvente at politikerne våre setter handling bak ordene sine, slik at vi kan gjøre mer av det vi vet virker. For det vil redde menneskeliv i dag, hver dag, hele året.