Den borgerlige sidens knefall for Erna Solberg og Fremskrittspartiets nye linje har rekordtidlig avklart posisjonene før stortingsvalget neste høst. Valgkampen er i gang.
Statsminister Jonas Gahr Støres stjeler igjen oppmerksomheten på Dagsavisens ferske måling. Arbeiderpartiet gjør sin dårligste måling på ett år, og tangerer den neste dårligste oppslutningen partiet har hatt i vår serie med målinger.
Det kan bety slutten på en destruktiv borgerkrig på ikke-borgerlig side
Støres parti synker for fjerde måneden på rad. Vintermåneder med høye strømregninger koster Støre dyrt igjen. Tre påfølgende vintre har partiet fått juling på målingene. Habilitetssaker og master-skandaler har også kostet. Støres regjeringsprosjekt står historisk svakt.
Det begynner å bli dramatisk. Partiet lekker aller mest til Høyre, men også til partiene til venstre for seg. Støre står i en vond spagat når han må velge kurs mot valget i 2025.
Borgerlig side værer svakhet og blod i vannet, og har allerede gitt sine velgere tydelige beskjeder. Budskapet de samles om er at regjeringen skal bort. Det er selvsagt ikke overraskende, men at all tvil om retningsvalg og statsministerkandidat er ryddet av veien allerede nå, er et sterkt signal. Det er stor vilje til samarbeid på borgerlig side, tross at Solbergs forrige forsøk på å samle de fire kullseilet i 2020. Det er mange veier åpne mot regjeringsskifte.
Les også: Skandinavia er samlet i Nato. Hva om vi tar den et skritt lenger?
KrF trenger hver stemme de kan få der de nesten fullmobilisert ligger og vaker rundt sperregrensa. Så viktig er hver eneste potensielle velger at leder Olaug Bollestad denne uka sa unnskyld for partiets holdning til homofile. Bollestad har også logret mest lojalt for Erna Solberg. Partiet trenger å bli med i dragsuget av Solberg.
Også Venstre-leder Guri Melby har uttrykt støtte til Solberg som statsministerkandidat. Venstre har stabilisert seg over sperregrensa, og har vært på trygg grunn i over ett år. Partiets kurs mot makt går via Solberg.
På borgerlig side vil Venstre og KrF ønske seg en trio med Høyre. Fremskrittspartiet på sin side vil ønske seg en duo med Erna. Men, partiet sier ikke lenger at de ikke vil støtte en regjering de ikke er del av. Det betyr at alle som vurderer å stemme borgerlig skal kunne være trygge på at stemmen ikke kastes bort. En uvanlig konstruktiv og samlet høyreside, betyr trøbbel for venstresiden.
På vår måling, som er landets statistisk mest troverdige, er det nå borgerlig flertall. Men stortingsflertallet står og vipper mellom de to blokkene, og akkurat nå er de avhengig av at KrF kommer over sperregrensa. Så skjørt er det. På den andre siden regnes MDG i dag til ikke-borgerlig side. Partiet har ikke avklart sitt sidevalg, og lever også farlig nær sperregrensa.
Les også: Når selv kapitalistene rødmer, hva skal vanlige lønnsmottakere tenke?
Ikke siden april i 2022 har Høyre og Frp hatt svakere oppslutning. Det illustrerer ironien ved Støres regjeringsprosjekt. Det er krise for partiene i regjering, men ikke for venstresida som politisk blokk. Selv en oppslutning på 25 prosent for de to regjeringspartiene kan gi fornyet makt. Gode valg for Rødt og SV vil likevel kunne sikre ikke-borgerlig flertall. Og da vil Støres skjøre skute seile videre. Det vil ikke være flertall for noe annet enn den sittende regjeringa.
Moralen er: Det går dårlig for Jonas og regjeringa, men det er ikke håpløst. En omforent forståelse på venstresida om hvem som utgjør den reelle politiske motstanderen, kan bety slutten på en destruktiv borgerkrig på ikke-borgerlig side. Med skytset rettet mot høyresida og gryende medvind fra internasjonale konjunkturer, kan mørke bli til lys neste vinter.
