Debatt

Mer penger til en grønn svamp

Klimapolitikk i Norge kan ikke finansieres ved å kutte i de mest effektive utslippskuttene internasjonalt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I budsjettet for 2024 er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV enige om å øke støtten til et av verdens viktigste system for karbonfangst og -lagring. Vi snakker selvsagt om skogen.

Se for deg en gigantisk, grønn svamp som bretter seg mykt rundt jordkloden. Tekstur, tetthet, form og farge varierer fra land til land og fra kontinent til kontinent. Noen steder består svampen av skog som er så tett at den vokser i etasjer, med millioner av arter i et ufattelig økosystem. Andre steder vokser svampen nedover, under bakken, som torvmyr. Der ligger levd liv gjennom millioner av år, forseglet i form av karbon.

Den grønne svampen utgjør, sammen med havet, vårt sterkeste sikkerhetsnett i møte med klima- og naturkrisen. I en uavbrutt turnus suger den grønne svampen CO2 ut av atmosfæren og bidrar til å kjøle ned planeten vår.

Den kjøper oss tid, uten å kreve renter, mens vi leter etter politiske og teknologiske løsninger som skal få oss så trygt som mulig gjennom den grønne omstillingen.

Andreas Bjelland Eriksen

Det er imidlertid en hake som kan snu opp-ned på fortellingen: Når skogen blir hugget og torvmyren ødelagt, slipper karbon fra jordklodens hukommelse ut i atmosfæren og bidrar til å akselerere den globale oppvarmingen. Derfor bevilger vi nå én milliard kroner til skogvern i Norge, og øker budsjettet til Norges arbeid for bevaring av tropisk skog med én milliard – til mer enn fire milliarder kroner totalt.

I 15 år har Norge jobbet målrettet for å bidra til å bevare verdens tropiske skoger gjennom å støtte land i å ta vare på skogene sine.

Nå ser vi historiske resultater. Brasil har i løpet av president Lulas første drøye halvår halvert avskogingen. Indonesia har laveste avskoging på 20 år, Colombia den laveste på 10 år.

Bare i Brasil og Indonesia tilsvarer de senere års utslippsreduksjoner fra tropisk skog mer enn 80 år med norske territorielle utslipp.

Vi kan ikke sette norsk natur opp mot verdens natur. Vi trenger mer natur – overalt og samtidig.

Tropiske skoger huser nesten 80 prosent av verdens planter og dyr. Også i Norge er skogen uerstattelig. Hele 1.330 truede arter lever i skogene her – nesten halvparten av våre truede arter. Skogvern er effektivt for å sikre disse artene. Derfor er den store økningen til norsk skogvern svært viktig for å ta vare på truet norsk natur.

Vi kan ikke sette norsk natur opp mot verdens natur. Vi trenger mer natur – overalt og samtidig.

Enkelte ganger ligger de gode løsningene så tett oppunder nesen at vi knapt får øye på dem. Eller sagt med en klisjé som for én gangs skyld er relevant i bokstavelig forstand: Man ser ikke skogen for bare trær.

Les også: Klimatiltak på resept

Det er trist å lese at Høyre hugger i skogsatsingen i sitt budsjett ved å gi 1,1 milliarder kroner mindre til tropisk skog enn vi foreslår. Når Høyre attpåtil finansierer bevaring av norsk skog ved å kutte i pengene som bevarer tropisk skog, er det tydelig at klimapolitikerne i partiet ikke har fått gjennomslag.

Klimapolitikk i Norge kan ikke finansieres ved å kutte i de mest effektive utslippskuttene internasjonalt.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt