Klimatiltak på resept

Parisavtalen, som er vårt felles globale rammeverk for klimapolitikk, er verdens viktigste helseavtale. Klimaendringene har ikke bare gjort kloden vår sykere, det er en direkte trussel mot vår helse.

Det kanskje mest åpenbare er luftforurensning. De fleste av oss har sett mørk røyk som spys ut av store fabrikker og pustes inn av innbyggerne. Det fører til luftveisinfeksjoner og lungesykdommer.

Luftforurensning tar livet av sju millioner mennesker hvert år og rammer små barn hardest. De har høyere pustefrekvens enn oss voksne og får derfor mer forurensning i kroppen. Mindre kjent er det kanskje at høyere temperaturer har økt dødeligheten av hjerte- karsykdommer over hele verden.

Flom gir gode arnesteder for mygg som sprer sykdommer som malaria og zika der du er på ferie, og flomvann forurenser drikkevann og fører til sykdommer som diaré og kolera. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) var det dobbelt så mange kolerautbrudd i 2022 som det var året før.

Tørke og flom tar avlinger og fører til underernæring og sult. Det gjør kroppen svært sårbar for infeksjoner, i tillegg til mangelsykdommer og for barn potensielt uopprettelige hjerneskader. Press på naturmiljøet øker hyppigheten av virus som overføres fra dyr til mennesker, inkludert nye virus vi mennesker ikke har immunitet mot. Koronaviruset er ett eksempel på dette.

Klimakrisen er i høyeste grad en helsekrise.

Skal vi løse helsekrisen, må vi løse klimakrisen. Er det noe pandemien har lært oss så er det at virus ikke respekterer grenser. Det gjør heller ikke klimaendringene. Klima og pandemi har også det til felles at konsekvensene er katastrofale om vi ikke forebygger og setter inn mottiltak.

Dagsavisens leder: Atter et klimatoppmøte

Globale utfordringer som dette krever globale løsninger, og derfor er det for første gang satt av en egen helsedag når verdens ledere nå er samlet til klimaforhandlinger i Dubai under COP28.

I likhet med klimaendringene rammer helsekrisen de aller fattigste hardest. Dette ble veldig tydelig under pandemien, da helsevesenet i det globale sør ikke klarte å ta hånd om de mange som trengte hjelp. De fikk dessuten vaksiner senere. Også konsekvensene av mer ekstremvær rammer dem som har minst.

Likevel må vi ikke forledes til å tro at vi her i nord er forskånet. Ekstremværet «Hans» raste i Norge i høst og vi erfarte hvordan tilgang til helsetjenester ble vanskelig når veier er skylt bort. Minuttene ble lange for dem som ikke kom gjennom til ambulanse fordi mobilmaster var nede.

Klimakrisen er i høyeste grad en helsekrise. Skal vi løse helsekrisen, må vi løse klimakrisen.

Tørken på forsommeren gjorde spirende avlinger til støv og førte til et stort antall skogbranner. Det spøkes ofte med at litt klimaendringer hadde vært bra for å gjøre sommeren litt lengre for oss som bor langt nord. Men med et varmere klima i Europa så vil farlige innsekter trives godt også på våre breddegrader, og vi må bli bedre kjent med sykdommer vi er forskånet fra i dag.

Både klima og helse er utenriks- og utviklingspolitikk. Uten samarbeid, dialog, forpliktende avtaler og koordinering på tvers av sektorer og over landegrenser, vil de katastrofale endringene bare fortsette foran øynene våre.

De største konsekvensene er det ikke vi som vil merke, men barnebarna våre. Internasjonalt samarbeid er krevende, men det er vår beste medisin i møte med globale utfordringer. Det gjelder klimautfordringene i seg selv, og det gjelder de helserelaterte konsekvensene av dem.

Norge har engasjert seg i flere prosesser for å styrke global helse. Vi deltar blant annet i de pågående forhandlingene om styrket global beredskap for pandemier – for det vil bli flere av dem. Vi ser på foreslåtte endringer i det internasjonale helsereglementet, og vi jobber i ulike prosesser for at vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr skal kunne utvikles, produseres og distribueres raskt og i stort omfang. Også i de fattigere deler av verden.

Bare gjennom samarbeid vil verden kunne stå bedre rustet for neste helsekrise. For det vil bli en neste gang.

Norge gir også økonomiske bidrag for å styrke global helse. Etter å ha investert 6,5 milliarder kroner i internasjonalt arbeid for å få slutt på koronapandemien, har Norge gått inn med 110 millioner kroner til Verdensbankens nye pandemifond, der vi sitter i styret.

Vi har dessuten bidratt med 40 millioner kroner til et nyetablert senter i Sør-Afrika for overføring av mRNA vaksineteknologi gjennom et nettverk av regionale vaksineprodusenter i fattige land. I tillegg støtter Norge sivilt samfunn som Røde Kors og andre beredskapsorganisasjoner som gjør et livsviktig arbeid her i Norge og verden over.

Helsedagen under COP28 er en viktig milepæl i anerkjennelsen av klimaendringenes effekt på menneskers helse og betydningen av internasjonale løsninger. Norge slutter seg derfor til konferansens erklæring om klima og helse, og vil gjenta budskapet om samarbeid for å hindre katastrofale helsetrusler på alle relevante arenaer. Bare gjennom samarbeid vil verden kunne stå bedre rustet mot neste helsekrise.

For det vil bli en neste gang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen