Debatt

Oslo er norgesmester i kraftunderskudd

Oslo-regionen er nødt til å snevre inn gapet mellom kraften vi trenger og kraften vi produserer. Svaret er tre ting på én gang: Energieffektivisering, økt lokal kraftproduksjon og utbygging av nett.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I skrivende stund er Oslo norgesmester i kraftunderskudd. Det gjør at vi sakker akterut når vi skal omstille næringslivet til å bli klimanøytrale, skape flere produktive jobber og finansiere velferdssamfunnet vi alle nyter godt av.

Strømkrisen ble en vekker for de fleste av oss. Fra å ha nesten gratis og nok strøm i 2020, ble 2021 året vi opplevde strømpriser ingen hadde forestilt seg, og reelle diskusjoner om rasjonering av strøm og frykt for utkobling i verste fall. I den geopolitiske situasjonen vi er, har for lav kraftproduksjon ført til økte priser i store deler av landet.

Konsekvensene av høye strømpriser og andre økonomiske forhold har truffet både næringslivet og den enkelte av oss: Matsentralene forteller at de ikke klarer å betjene voksende matkøer og bankene melder om at flere ber om avdragsfrihet på lån for å finansiere årets julegavehandel.

Som en konsekvens har flere av NHOs medlemsbedrifter begynt å flagge ut arbeidsplassene til områder der de kan finne rimeligere kraft. Det bør vekke bekymring for alle som ønsker å opprettholde arbeidsplasser og verdiskaping i Oslo.

Torbjørn Ness

Statnett har varslet et mulig kraftunderskudd allerede i 2027. Det er bare tre år til. Det betyr at forbruket i Norge vil være høyere enn det vi selv klarer å produsere. Det kan vi unngå, men det krever politisk handlekraft. Klarer vi det ikke, kan vi vente oss langt høyere strømpriser de neste tiårene enn det nordmenn var vant til før 2021.

Lokalpolitikerne må ta upopulære beslutninger i dag – for å sikre arbeidsplasser, velferd og konkurransekraft i morgen.

For å unngå nye kraftkriser må lokalpolitikerne ta upopulære beslutninger i dag – for å sikre arbeidsplasser, velferd og norsk konkurransekraft i morgen. Høye strømpriser og manglede nettilgang i Oslo er allerede en hindring for bedrifter som vil elektrifisere for å kutte utslipp. Det påvirker klimaet og ødelegger natur.

Kraftmangel er dessuten en barriere for ny industri som ønsker å etablere seg i regionen, samtidig som det undergraver finansieringen av velferden vår.

Men omstilling skaper ikke bare utfordringer. Det innebærer også store muligheter. Ved å kutte utslipp fra fossil energi kan vi bidra til å skape nye eksportmuligheter for næringslivet. Det vil gi arbeidsplasser og eksportinntekter.

Vegard Einan

Det forutsetter imidlertid at bedriftene har tilgang til grønn energi til konkurransedyktige priser. Da må også politikerne på rådhuset i Oslo og politiske ledere fra hele regionen komme på banen – hvis næringslivet skal rustes for å gripe de mulighetene.

Dette er bakteppet for at et samlet trepartssamarbeid med LO, NHO og regjeringen i spissen nå lanserer initiativet «Kraftløftet». Formålet har vært å få frem fakta om hvilke forutsetninger Oslo har til å satse på fornybare energikilder som sol, vind og vann.

Her i Oslo har vi kartlagt behovene som både ny og eksisterende industri har for energi, samtidig som vi ser på hvilke grønne energiprosjekter som kan gi ny produksjon raskt og effektivt.

I våre to fylker er det særlig energieffektivisering knyttet til bygg, lokal strømproduksjon og utbygging av nett som er viktige tiltak. Ved å redusere vårt forbruk gjennom effektivisering, reduserer vi også vårt behov for å importere kraft fra nabofylker og utlandet.

Vår oppfordring er derfor at våre nye folkevalgte på rådhuset setter seg ned for å vurdere mulighetene som ligger på bordet for kraftproduksjon og energieffektivisering.

Konkret etterlyser LO og NHO derfor følgende grep fra våre folkevalgte:

  • Vi må få på plass ENØK-tiltak som monner – og det raskt.
  • Solenergi må ta en større plass i energimiksen i Oslo/Akershus.
  • Vi må iverksette tiltak for å bygge ut nettilgangen.
Anders Bjartnes: Kraftens superprofitt må fordeles bedre

Klarer våre ombudsmenn og -kvinner å tilrettelegge for det, skaper vi også bedre rammevilkår for innbyggere og bedrifter. Vi må snevre inn gapet mellom kraften vi trenger og kraftproduksjonen.

Konsekvensene av at vi ikke intensiverer fornybar kraftproduksjon vil være at vi mister konkurransekraft, vi taper arbeidsplasser og strømkrisen vil bare bli et forvarsel for det som vil komme.

Kraftkommuner må derfor være et mål politikerne forsøker å bli, ikke noe man forsøker å unngå. Det håper vi våre folkevalgte vil gjøre når de skal forvalte tilliten fra velgerne.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt