Debatt

Frykter renta, ofrer de fattige

Staten vasser i penger. Problemet er at politikerne ikke tør å bruke dem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringens forslag til statsbudsjett var en stor skuffelse for pensjonister med dårlig økonomi som hadde tillit til at landets ledelse ville gi et ekstra løft i dyrtiden vi er inne i.

Den sterke økningen i leve- og bokostnader rammer hardest dem som allerede sliter. Tall fra SSB viser at 78 prosent av enslige minstepensjonister lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

Denne måneden har 50.000 gjenlevende enker og enkemenn fått brev om at pensjonen deres skal svekkes ytterligere neste år, da deres gjenlevendetillegg ikke lenger skal økes årlig, slik som før.

Statsbudsjettet for neste år er på nær 1.900 milliarder kroner, men til tross for dette har ikke regjeringen klart å prioritere en eneste krone ekstra til minstepensjonistene. Det legges dermed opp til at gapet mellom minstepensjon og opp til fattigdomsgrensen skal øke videre neste år.

Pensjonistforbundets krav er at minstepensjonen må overstige fattigdomsgrensen. Det burde være en selvfølge, men det krever et løft på om lag 25.000 kroner per minstepensjonist i året. Samlet vil kostnaden være om lag 4 milliarder kroner, viser beregninger vi har fått fra SSB.

Jan Davidsen

Flertallet av minstepensjonister er i dag 80 år eller eldre. De har svært få muligheter til å forbedre sin egen inntektssituasjon, og er derfor avhengige av det offentliges hjelp.

SV har foreslått å øke minstepensjonen med 4.000 kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2024. Det er et lite skritt på veien, som vi håper blir prioritert i forhandlingene med regjeringen.

Men ærlig talt: Hvorfor har vi et pensjonsfond på tusentalls milliarder av kroner, samtidig som en gruppe av befolkningen lever i fattigdom?

Regjeringen har beregnet at det kun koster 13 milliarder kroner å heve samtlige ytelser til fattigdomsgrensen. Ikke bare pensjon, men også uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad.

Er det virkelig viktigere å ha 13 milliarder kroner mer i pensjonsfondet enn å utrydde fattigdommen blant våre innbyggere? Den reelle kostnaden er imidlertid enda lavere, da både uføre og pensjonister betaler skatter og avgifter.

Ærlig talt: Hvorfor har vi et pensjonsfond på tusentalls milliarder av kroner, samtidig som en gruppe av befolkningen lever i fattigdom?

Arbeiderpartiets Eigil Knutsen leder budsjettforhandlingene med SV. Til VG sier han: «Vi må ha en ansvarlig pengebruk så vi kommer over rentetoppen så fort som mulig. I budsjettet foreslår regjeringen å bruke 2,7 prosent av oljefondet, som er godt under handlingsregelen. Det blir viktig å ivareta det gjennom forhandlingene».

Trine Østereng: Når oppvaskmaskina ryk

Det virker som om det har spredd seg en ubegrunnet frykt blant politikerne for å bruke mer av pensjonsfondet, selv når oljepengebruken ligger godt innenfor handlingsregelen. I SV sitt alternative budsjett legger de opp til å bruke enda mindre oljepenger enn i regjeringens statsbudsjett.

Nasjonalbudsjettet for neste år viser at regjeringen forventer så sterke statsfinanser at den faktiske oljepengebruken anslås til kun 2,2 prosent av pensjonsfondets verdi. Det er rekordlavt. Dette måles ved det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet er imidlertid 2,7 prosent, som handlingsregelen måles mot.

Det mest ansvarlige er tydeligvis å la de fattige forbli fattige, mens pensjonsfondet vokser seg stadig større.

Men det strukturelle underskuddet er en fiktiv bruk av oljepenger, som sier noe om hva oljepengebruken ville vært dersom skatte- og avgiftsinntektene lå på trendnivået, noe de slett ikke gjør.

Kari Kristensen: Sult og fornedrelse i sosialdemokratiet

Skatteinntektene ligger høyt over trend. Det har de gjort både i fjor, i år og vil komme til å gjøre neste år. Staten vasser i penger. Problemet er at politikerne ikke tør å bruke dem.

Den faktiske oljepengebruken for 2024 er forventet å være på det laveste nivået siden 2008, målt som andel av fondets verdi.

Det mest ansvarlige er tydeligvis å la de fattige forbli fattige, mens pensjonsfondet vokser seg stadig større.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt