Vi pustet lettet ut da Helsedirektoratet kom på banen med en avklaring på barnegrøtdebatten – både hjemmelaget mat og kjøpegrøt er trygt å gi. Dette stod i kontrast til uttalelser som «lager du grøten selv, kan barnet få jernmangel» og «lag gjerne hjemmelaget mat når barna blir litt større».
Helsedirektoratet skriver at grøt kun skal være en del av kostholdet og at helheten i kostholdet er viktig. De spesifiserer: hvis du velger kjøpegrøt – velg en med lite sukker. Hjemmelaget grøt må lages av jernrike kornsorter og kokes på vann, for deretter å tilsettes morsmelkerstatning eller morsmelk på slutten. C-vitaminrike frukt/bær/grønnsaker øker jernopptaket. Vi er enige med Helsedirektoratet i at både hjemmelaget og kjøpegrøt er trygt, men vi ønsker også å informere om forskjellene.
Barn har en naturlig preferanse for søt smak. Kjøpegrøten smaker ekstra søtt og er lettere å like. Dette kan være en fordel for barna som sliter med å få i seg mat. På den andre siden kan den søte smaken være en ulempe da den forsterker preferansen barn allerede har for søtt.
Du fortjener å vite hva du kjøper.
Det er tross alt ikke alle barn som sliter med å få i seg nok mat. Før 1,5 års alder er det såkalte smaksvinduet åpent. I denne perioden er barnet mest åpent for nye smaker. Å gi en variasjon av smaker og konsistenser i denne perioden, reduserer sjansen for at barnet blir kresent. Dette kan igjen gi positive ringvirkninger som at næringsbehovet lettere dekkes senere, og at foreldre bruker mindre tid på å spesial-tilpasse måltid til barnet.
[ Spesialister advarer mot «slankegrøt» for babyer ]
Om du velger kjøpegrøt, velg en type med lite sukker, slik Helsedirektoratet anbefaler. Laktose (melkesukker) fra melk er normalt ikke problematisk. Men i kjøpegrøt er nedbrutt hvetemel/maltet hvetemel ofte en hovedingrediens. Her har industrien enzymbehandlet kornet slik at det brytes ned til en sukkerart som kalles maltose.
Dette er ikke det samme som hvetemel eller naturlig forekommende sukkerarter som laktose. Ifølge de nye nordiske kostrådene (NNR), er maltose i kategorien «tilsatt sukker», og det anbefales at barn under to år bør unngå denne typen sukker. Det å unngå/begrense grøt som inneholder maltose vil være i tråd med denne anbefalingen. Det er videre problematisk at kjøpegrøt med mye maltose merkes «uten tilsatt sukker», da dette blir villedende markedsføring.
Hva som står bakpå pakken, er ikke det samme som hva kroppen tar opp. Vi sier at næringsstoffer fra ulik mat har ulik biotilgjengelighet. Jern fra kornsorter som er naturlig rike på jern, har høyere biotilgjengelighet sammenlignet med jern i tilsatt form, som i kjøpegrøt.
Tilsatte vitaminer har ofte ikke samme helseeffekt som vitaminer fra hele råvarer. Jern fra animalske matvarer har best biotilgjengelighet sammenlignet med både kjøpegrøt og hjemmelaget grøt. Derfor anbefaler vi å inkludere animalske matvarer, og at grøt utgjør en del av og ikke hele kostholdet. Tilpass konsistens av most animalsk mat til babyen din. Du kan langtidskoke kjøtt helt mørt, stavmikse kjøttet og bruke leverpostei. Bønner, linser, erter, fisk og egg er andre kilder til jern.
[ Rapport avdekker «skjult barnehagekrise»: – I strid med lovverket ]
Når ble mat til barn bare et spørsmål om jern, kalsium, vitaminer og kalorier? Et nytt paradigme innenfor ernæringsforskningen kom da vi oppdaget samspillet mellom tarmflora og helse. Forskningen peker i retning av at vi får bedre helseeffekter av hele råvarer, og at for mye av isolerte stoffer i prosessert mat lettere gir tarmplager.
Spedbarnsernæring har blitt fremstilt som et komplisert regnestykke som kun industrien klarer å løse. Dette stemmer ikke. Tvert om er det fordeler med hjemmelaget mat som du ikke får fra kjøpegrøten, og i mange kjøpegrøter skjules sukkerarter. Betyr det at kjøpegrøt er farlig? Nei.
[ De presser på oss overvekt ]
Denne informasjonen handler om foreldrenes rett til å ta et informert valg. Du fortjener å vite hva du kjøper. Ingen velger optimalt hele tiden, og matvalg varierer med overskudd, kunnskap, søvn, årstid og over år.
Tannleger lar ikke være å snakke om tannpuss og tanntråd selv om det kan være vanskelig å få til. Vi lar heller ikke være å snakke om optimal ernæring for spedbarn.
Kronikken er skrevet av:
Maja Skogstad, master i samfunnsernæring,
Susann Stave, master i samfunnsernæring,
Guro Hattestad, lege og spesialist i allmennmedisin,
Kristin Røen Fauske, sykepleier og ph.d. ernæring,
Simon Dankel, professor i ernæring.
Andrea Aksnes, helsesykepleier.