Regjeringen viker ut av kurs

Vi skal redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent i perioden 1990–2030. Utslippene skal kuttes i Norge. Det fastslås i Hurdalsplattformen.

Det skal holde hardt å kutte nok i transportsektoren og i petroleumssektoren, men det kan lykkes. Den store elefanten i rommet er kvotepliktig fastlandsindustri.

Med forslaget til statsbudsjett for 2024 lar regjeringen igjen være å ta de grepene som må til for å kutte nok i fastlandsindustrien. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en kursendring og at disse utslippskuttene likevel ikke skal gjøres i Norge.

Det er ikke mulig å lykkes med målet om å kutte 55 prosent i Norge dersom fastlandsindustrien ikke kutter mer enn 55 prosent for å veie opp for at det verken i petroleumssektoren, transportsektoren eller i noen annen sektor er mål om å kutte med mer enn 50 prosent.

Vi har ventet siden Hurdalsplattformen ble lagt frem på virkemidlene som skal få disse kuttene i fastlandsindustrien til å skje. De kom ikke i 2022-budsjettet, ikke i 2023-budsjettet og ikke i regjeringens forslag til 2024-budsjett.

Regjeringen bebudet tidlig at det ville komme et virkemiddel for å gjøre noe med store utslippspunkter i fastlandsindustrien. Det ble tent et håp da regjeringen lanserte sitt punktutslippsprogram gjennom en tilleggsavtale mellom Klima- og miljødepartementet og Enova tidligere i år.

Det viste seg imidlertid raskt at punktutslippsprogrammet kun gjelder ikke-kvotepliktig sektor og dermed ekskluderer det meste av utslippene i fastlandsindustrien.

I Grønn bok for 2024 er regjeringen ulne med tanke på hva de skal gjøre med utslippene i fastlandsindustrien. En nærliggende tolkning av påminnelser om at vi har et europeisk samarbeid og et kvotesystem, er at regjeringen bereder grunnen for å legge målet fra Hurdalsplattformen til side.

Dette er i så fall et feilgrep og vil gjøre norsk fastlandsindustri mindre konkurransedyktig i en fremtid der det å produsere med lave utslipp vil være et konkurransefortrinn som forventes av stadig flere kunder. Dette fortrinnet har norsk fastlandsindustri i dag, men det vil ikke vare – med mindre innsatsen for utslippskutt fortsetter.

Det er kort tid til 2030 og regjeringen bør stå ved sitt mål. Det er mulig å kutte utslippene i fastlandsindustrien med mer enn 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Dette går frem av Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030» fra juni i år.

Mesteparten av mulige kutt av kvotepliktige utslipp i fastlandsindustrien er ulønnsomme, men kan likevel ikke få støtte fra virkemiddelapparatet. Enova kan gi støtte til utslippskutt i kvotepliktig sektor dersom det dreier seg om utvikling av teknologi.

Det aller meste av mulige utslippskutt i fastlandsindustrien dreier seg om moden teknologi. Det innebærer også at sjansene for å lykkes med å kutte disse utslippene er gode, dersom man bestemmer seg for å gjøre det.

For kraftsystemet er konsekvensene av eventuelt å gå bort fra målet om å kutte 55 prosent i Norge enorme. Skal vi eller skal vi ikke jobbe mot et mål om potensielt å doble nettkapasiteten i Norge i dette tiåret? Skal vi jobbe for å øke kraftproduksjonen så mye som energikommisjonen ber om?

Fornybarnæringen mener ja. Da må målet om utslippskutt ligge fast.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen