En kollektiv skjebnetid

Gjennom pandemien sank passasjertallet på buss, tog og bane drastisk fordi myndighetene ba oss være hjemme. Likevel ble kollektivtilbudet holdt oppe fordi man visste at passasjerene ville komme tilbake når pandemien var over.

Nå står vi i en brytningstid. Passasjertallet er på vei oppover, men politikerne reduserer støtten og tilbudet kuttes rundt omkring i landet. Det kan vi ikke la skje.

Antallet kollektivreiser falt kraftig i 2020 og 2021. Fremsynte politikere på Stortinget og i fylkene gikk inn med store støttepakker slik at tilbudet ble opprettholdt og at alle de som måtte reise kunne reise kollektivt.

I tillegg ga det oss andre et tydelig signal om at tilbudet fremdeles var der når koronarestriksjonene ble hevet.

I 2022 begynte vi å se et kraftig oppsving i antallet reisende. De siste tallene fra SSB for 2. kvartal 2023 viser at like mange nå velger kollektivt som i samme kvartal i 2019.

Men bildet er noe ulikt mellom de ulike transportformene. For buss, som er den aller mest brukte transportformen, er passasjertallet i 2023 høyere enn i 2019. For tog og bane er det fortsatt en liten vei å gå.

Dessverre ser vi at stadig flere fylkeskommuner varsler kutt i tilbudet. Bortfall av koronastøtte fra staten og høyere priser på diesel og strøm øker kostnadene mer enn inntektene.

Det er nettopp i denne situasjonen vi trenger politikere som tenker langsiktig og som evner å se utviklingen over år i stedet for i budsjettår. Økningen i kollektivbruken var høy i årene før pandemien. Det er denne utviklingen alle ønsker skal fortsette.

Men hvis man nå, når passasjerene endelig er på vei tilbake, kutter i tilbudet, risikerer vi å gå inn i en negativ spiral der dårligere tilbud gir færre passasjerer – som igjen gir enda større kutt og enda færre passasjerer.

Da når vi ikke målene om at trafikkveksten skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Da vil vi fortsette å se rekordhøye salgstall for personbiler, og vi får mer kø.

Hvis man nå, når passasjerene endelig er på vei tilbake, kutter i tilbudet, risikerer vi å gå inn i en negativ spiral der dårligere tilbud gir færre passasjerer.

Fellesskapet har brukt flerfoldige milliarder på å opprettholde tilbudet frem til nå. Dette skal ikke være en varig ekstrautgift. Når passasjerene er tilbake for fullt, vil ekstrakostnadene naturlig bortfalle.

Men vi er ikke der ennå. Å gi seg på oppløpssiden gir lite mening.

Kollektivtransport kan ikke bare ses på som en utgift. Hvis man regner inn økte kostnader til kø, veivedlikehold, veiutbygging, fergekostnader, utslipp, trafikkulykker – samt at tiltakene slår sosialt skeivt ut og at enkelte vil stå helt uten et tilbud, er det åpenbart samfunnsøkonomiske lønnsomt å satse på kollektivtrafikk.

Dette gjelder ikke bare i de store byene, men i hele landet. Derfor må det satses på å opprettholde tilbudet, både gjennom 2023 og 2024. Det var en stor skuffelse da Stortinget ikke forlenget den ekstraordinære kollektivstøtten. Vi har store forhåpninger til statsbudsjettet for 2024, og til alle fylkesbudsjettene.

Når fremtidens kollektivtilbud skal utformes, må vi også erkjenne at passasjerenes behov endrer seg.

I dag definerer rushtidstoppene kapasiteten. Alt materiell brukes i rushtiden, mens det er ledig kapasitet resten av driftsdøgnet. Dette er fordyrende. En jevnere frekvens løser mye. Et enklere og mer forutsigbart tilbud over hele driftsdøgnet vil være lettere å forholde seg til for kundene.

Det vil føre til mindre overfylte busser og jevnere belegg. Det blir billigere fordi kapasitetsbehovet for busser og sjåfører blir mindre.

Men skal man lykkes skikkelig med en slik omlegging av reisevaner, må det innføres en prisdifferensiering der det blir billigere utenom rushtidene. Slik er det mulig å øke kollektivandelen, ikke minst utenom rushet.

All erfaring og forskning tilsier at det er frekvens, fremkommelighet og punktlighet som er viktigst for at folk skal la bilen stå.

Vi må også rette søkelys på andre faktorer som bidrar til å øke kollektivandelen. Det er ikke en hundrelapp fra eller til på prisen på månedskortet som får flere til å reise kollektivt.

I valgkampen vi nettopp har lagt bak oss har det vært mye snakk om å redusere prisene på billetter, men lite om det som er viktigst for folk flest. All erfaring og forskning tilsier at det er frekvens, fremkommelighet og punktlighet som er viktigst for at folk skal la bilen stå. Særlig gjelder dette for pendlerne.

Hvis politikerne mener alvor med satsing på kollektivtrafikk må de styrke tilbudet og gjøre det lettere for folk å reise med buss, tog eller bane, ikke det motsatte.

Men det haster. Vi er inne i en skjebnetime.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen