Oslo har befolkningsvekst, høye boligpriser og sterkt press i leiemarkedet. Likevel bygges det knapt boliger. En viktig årsak til det er at markedet for boligbygging er ekstremt konsentrert – kun et fåtall store utviklere, med OBOS i spissen, står for nesten all boligbygging. Resultatet er at når OBOS sier stopp, så stopper boligbyggingen i Oslo opp. Da hjelper det lite å flikke på leilighetsnormen og kommunal saksbehandlingstid – vi må gjøre noe med de grunnleggende problemene i boligmarkedet.
[ Det siste offeret for politikkens nonchalanse er ordet «symbolpolitikk» ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UYXEX5FMBJFUFELXUPVSSADVRU.jpg)
I tyske og nederlandske byer har byggfellesskap lenge vært en naturlig del av boligforsyningen, og et supplement til den kommersielle boligbyggingen. Grupper av mennesker, ofte venner og familier, går sammen om å kjøpe eller leie en tomt hvor de oppfører boliger for seg selv og medlemmene i gruppen. De utvikler alt fra små «townhouse» til store leilighetsbygg. Planleggingen skjer som regel i samarbeid med kommunen og spesialiserte arkitekter som loser gruppene gjennom prosessen. Selve byggingen overlates til profesjonelle entreprenører, men ofte med en god porsjon egeninnsats.
[ MDG: – Ikke plass til at alle skal ha hver sin bil ]
Flere små og mellomstore utviklere er med å balansere markedet og holde aktiviteten i boligbyggingen oppe når de store utviklerne setter bremsene på. I tillegg bidrar byggfellesskap med sårt tiltrengt variasjon, innovasjon og kvalitet i boligbyggingen – ofte i områder av byene hvor den kommersielle interessen er lunken.
Kanskje viktigst av alt er at beboerne bygger for seg selv, og har derfor ikke krav til profitt. Boligene tilpasses egne ønsker og behov, men også egen økonomi. Og dette er et viktig poeng - byggfellesskap i Tyskland oppnår mellom 10 og 25 prosent kostnadskutt sammenliknet med en kommersiell utvikler. I områder med boligprisvekst har vi sett en 40 prosent reduksjon i pris med sammenlignbare leiligheter når man regner med prisstigningen i utviklingsfasen.
[ – Jeg er transkvinne, så det er ikke sånn at jeg ikke forventer å møte hets ]
Oslo kommune har store eiendommer i Groruddalen og på Søndre Nordstrand - områder hvor man i en årrekke har forsøkt å få fart på boligbyggingen. Erfaringsmessig vil byggfellesskap ofte bygge på mindre attraktive tomter og sparke i gang utviklingen. Det krever litt tilrettelegging, men hvis Oslo kommune regulerer og deler opp de store tomtene i mindre biter, vil de bli attraktive for byggfellesskap og andre mindre utviklere.
Boligmarkedet er i ubalanse, prisene er høye og nye boliger gir få valgmuligheter. Hvis politikerne ønsker det, kan byggfellesskap gi økt konkurranse og valgfrihet i boligmarkedet. Og ikke minst gir det byens innbyggere en etterlengtet mulighet til å ta styring på utviklingen av byen og utforming av egen bolig – en mer demokratisk by- og boligbygging.