Hvordan bli «dus» i fadderuka?

Vi nærmer oss studiestart, og igjen skal faddere og utdanningsinstitusjoner ta imot, inkludere og skape gode sosiale møteplasser for nye studenter. Fadderukene er en svært viktig sosial arena som er med på å forebygge ensomhet og utenforskap blant studentene.

For unge studenter i en ny by uten store vennenettverk, kan det å takke nei til alkohol dermed bety at du kanskje ikke blir invitert neste gang. Nye tall fra en befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos, indikerer at de som ikke drikker risikerer å falle utenfor fellesskapet. Halvparten av unge mellom 18 og 29 år sier seg enige i at de som ikke drikker alkohol oftere blir utelatt fra sosiale sammenhenger.

For mange er det en «kamp» de selv ikke orker å ta, og så mange som 1 av 3 velger heller å takke ja til alkohol enn å forklare hvorfor de ikke ønsker å drikke. For mange er det nemlig fremdeles et tabu.

Det er vanligvis store forventninger om alkoholens tilstedeværelse i sosiale sammenhenger. Halvparten av unge voksne svarer at de synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. Det er store forventninger knyttet til alkohol, og det eksisterer et sosialt stigma hvis man velger å bryte disse.

Studentkulturen har gått igjennom betydelige endringer gjennom tidene. Historisk sett var studentlivet i hovedsak en arena for en «selvbevisst ung elite». For studenter som ikke hadde denne «embetsmannskulturen» i blodet, kunne det være vanskelig å finne seg til rette i dette miljøet. Et miljø som kunne oppleves hierarkisk og ekskluderende.

Hierarkier på tvers av klasselag og kjønn har heldigvis blitt mer utjevnet i senere tid, men det er fremdeles trekk ved studentsamfunnet der intern justis bidrar til at man enten er innenfor eller utenfor. Nemlig om du blir med på festen!

«Dagen efter havde jeg ligesom en Skamfølelse ved at erfare, at mange af mine Kammerater havde gået et stort skridt forud for mig, idet de vare blevne Dusbrødre med de fleste af lagets Notabiliteter.»

Dette skrev den norske forfatteren og presten P. A. Jensen allerede i 1886. Med skammen han kjente på, og følelsen av å være utenfor, da han som student ikke hadde deltatt på fest med sine medstudenter, og dermed gått glipp av sjansen til å «bli dus».

Denne frykten for ikke å «bli dus» og få knyttet sosiale nettverk, kan nok mange kjenne på under fadderukene som nå kommer.

Så hvorfor er dette med drikkepress så vanskelig egentlig? Mange unge føler seg presset til å drikke alkohol, men svært få føler at de selv utøver drikkepress.

Å være student handler ikke bare om å studere, men også om å utforske seg selv og skape identitet på egne premisser. Studentlivet skal være et frirom der man kan teste grenser og få nye erfaringer, og det bør ikke føre til ekskludering.

I Norge har vi en kultur som er bygget på at kos og fest er synonymt med alkohol. Det å si nei krever et visst mot, fordi det ofte blir stilt spørsmål om hvorfor. De fleste antar nemlig at alle voksne drikker, og dette bidrar til å heve terskelen for å si nei. En stor andel av studenter drikker også i sosiale sammenhenger, selv om de ikke har lyst.

For mange er det å la være å drikke alkohol forbundet med tabu. I hvert fall bør du ha en god grunn, hvis du ikke vil bli overlesset med spørsmål om hvorfor.

Tallene om alkoholvanene våre reflekterer et behov for å fokusere på å skape et mer inkluderende sosialt miljø, der individuelle valg og preferanser respekteres uten behov for forklaring eller forsvar.

Der ikke det som er i glasset som bør avgjøre om medstudenter blir «dus» i fadderuka eller ikke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen