Løft eldre ut av fattigdom nå!

Alle merker at prisene stiger, men noen merker det mer enn andre. Situasjonen er åpenbart verst for dem som var fattige allerede da prisgaloppen startet. Vi ønsker et samfunn hvor både dagens og fremtidens pensjonister har trygghet og forutsigbarhet for at uansett bakgrunn, så skal du slippe å leve som fattig når du blir gammel.

Vi er heldigvis ikke alene om å mene dette. SV og Fremskrittspartiet fremmet nylig forslag i Stortinget om å utarbeide en plan for å løfte minstepensjon opp mot fattigdomsgrensen. Rødt og Pasientfokus stilte seg også bak.

Samtidig er regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tydelige i Hurdalsplattformen på at de vil øke minstepensjonen. Henrik Asheim fra Høyre viste i sitt innlegg på talerstolen i Stortinget 15. juni, at også de er villige til å diskutere innretning eller nivå på ulike ytelser.

Dette bringer håp om at et bredt flertall på sikt kan samles om et bedre minstenivå for alderspensjonen i folketrygden.

Fattigdomsgrensen er ikke konstant, men skyves oppover når lønninger og priser stiger. Etter årets inntektsoppgjør må man, etter skatt, ha mer enn 281 850 kroner i året hvis man bor alene, og 211 400 kroner per person hvis man er to, for å overstige fattigdomsgrensen i Norge. Minstepensjonene ligger om lag 25 000 kroner under dette.

Et løft over fattigdomsgrensen vil være historisk, men det må også bli slutt på at minstepensjonen underreguleres. Så lenge den reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, vil det innebære en underregulering på om lag samme nivå som tidligere.

Noen lever mer enn 30 år som minstepensjonist. Hvis pensjonen skal sakke akterut i alle disse årene, blir forskjellene stadig større.

Vi advarer derfor sterkt mot Pensjonsutvalgets forslag om å justere minsteytelsene i takt med lønnsveksten før uttak, men ikke etter at uttaket av pensjonen har startet. Regjeringen skal legge frem en Stortingsmelding om dette til høsten.

Når Stortinget senere skal enes om endringer av pensjonssystemet, må den sosiale bærekraften stå seg over tid, og man må gå bort fra dagens ordning hvor uføre og minstepensjonister får mindre og mindre for hvert år som går.

Både menn og kvinner mottar minstepensjon, men det er flest kvinner, og spesielt mange blant de eldre aldersgruppene. Mange av dagens minstepensjonister etablerte seg i en tid da barnehager ikke eksisterte, og det var langt mer vanlig at kvinner var hjemmeværende i lengre perioder.

De fleste minstepensjonistene har også vært i jobb, men har ikke fått nok pensjonsopptjening til å overstige minstepensjonsnivået. Det ble heller ikke gitt noen omsorgsopptjening i pensjonssystemet på den tiden.

Statistisk sentralbyrå har, på bestilling fra Pensjonistforbundet beregnet kostnaden av å løfte minste pensjonsnivå opp til fattigdomsgrensen til om lag 5 milliarder kroner per år de første årene, før det gradvis avtar i takt med at det blir færre som mottar minstepensjon.

I 2045 vil den årlige kostnaden være omtrent halvert. Ved inngangen til 2023 var vårt felles pensjonsfond verdt 12 429 milliarder kroner.

Fondet har siden steget til 15 236 milliarder kroner. Økningen på drøyt 2 800 milliarder kroner på bare et halvt år er rekordstor, og ville vært nok til å utrydde fattigdom blant pensjonister i hundrevis av år fremover.

Å være gammel og fattig er ingen god kombinasjon. Du har ingen muligheter til å ta egne grep for å bedre situasjonen, annet enn å fortsette å leve så nøysomt som mulig. Fattigdom leder til sosialt utenforskap, og du har ikke råd til ting andre tar for gitt.

Vi ber bare om en brøkdel av pengene.

Det er vanskelig å finne en bedre bruk av vårt felles statlige pensjonsfond enn å avskaffe fattigdommen blant pensjonister.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen