Det finnes bare en jord. Nå er vi i ferd med å ødelegge den

Det er liten tvil om at det haster med handling og at det til dels er for sent å stanse klimaendringene. Årevis med sendrektighet og delvis klimafornektelse har satt jordkloden i en tilstand som setter vårt livgivende klima i ubalanse. Det finnes bare en jord. Nå er vi i ferd med å ødelegge den.

Derfor er det bekymringsfullt at verdens land ikke kom til enighet om noe så åpenbart som å sette utslippsreduksjoner på agendaen på mellomforhandlingene for årets klimakonferanse i Bonn.

Agendapunktet ble holdt tilbake av flere utviklingsland for å få vestlige land til å etterkomme sine finansielle forpliktelser. Flere hadde argumenter som: – Hva er vitsen med å komme med løfter om utslippskutt, hvis vi ikke har penger til å gjennomføre tiltakene? – Vi må først gjennomføre eksisterende forpliktelser innen tilpasning og tap og skade, før vi kan ta på oss nye forpliktelser innen klimakutt. – Det er i-landene som har forurenset siden 50- tallet, men bidrar ikke med tilsvarende klimakutt. Gapet må tettes, før vi tar på oss nye forpliktelser.

Our world needs climate action on all fronts – everything, everywhere, all at once.

—  FNs generalsekretær António Guterres

Motparten, altså i hovedsak i-landene, deriblant Norge, påpekte at det pågår mange prosesser om finansiering - og at finansiering lå inne i agendapunktet om utslippskutt. Det murret i korridorene om at enkelte mellominntektsland ikke ønsker programmet om utslippsreduksjoner under Parisavtalen fordi det pålegger dem det mange mener er urettmessige forpliktelser.

[ Debatt: Norge må bidra til å tette gapet mellom klimamål og handling nå! ]

Samtidig så er det vanskelig å holde jordkloden unna mer enn 1,5 graders oppvarming dersom mellominntektslandene fortsetter å øke sine utslipp. De globale utslippene av C02 økte i 2022 med snaut 1 prosent og nådde dermed et nytt historisk nivå, ifølge en prognose utført av Global Carbon project.

I India økte utslippene med hele 5,5 prosent, der forbruket av olje og kull gikk kraftig opp. I USA økte utslippene med 1,4 prosent. Kina ligger an til en nedgang på 0,9 prosent. Utslippene i EU falt med 2,8 prosent, mens verden for øvrig ligger an til en økning på 2 prosent, mest på grunn av økt flytrafikk (Energi og Klima)

Det er liten tvil om at det gjøres for lite for sent. Men som en konsekvens av uenigheten om agendaen, så ble den ikke vedtatt før nest siste dag av møtet. Dette har kun skjedd et par ganger tidligere. Heldigvis er programmet for utslippsreduksjoner sikret en plass på agendaen på årets klimakonferanse i Dubai.

Så hva er løsningen?

Ifølge Parisavtalen skal alle land delta ut ifra prinsippene om et felles, men differensiert ansvar, equity og rettferdig omstilling. Enkelte land rammes hardt av klimaendringene uten å ha bidratt særlig til utslipp. Dette forplikter pengesterke i- land, til å bidra langt mer enn det som gjøres til utslippsreduksjoner og klimafinansiering.

Norge som har blitt rikt på oljeproduksjon må gå foran og gi langt mer til klimafinansiering. Vi må kutte mer og raskere i klimagasser enn det vi har gjort til nå. Med rundt 4 prosent i utslippskutt, ligger Norge milevis unna 55 prosent reduksjon innen 2030. Selv med et klimavennlig regelverk fra EU, vil målsettingen vanskelig kunne nås.

I internasjonal sammenheng er Norge en liten aktør, men noen land bør være modige og gå foran.

Regjeringens mål om å utvikle og ikke avvikle oljesektoren er problematisk. Mens verdens land inngikk en avtale om å fase ned kull i Glasgow, var Norge med på å få til en avtale om å fase ut alle urensede fossile energikilder. En slik ordning passer Norge bra, ettersom vi har stor tro på og kapasitet til å satse på renseteknologi, mens de fleste utviklingslandene ikke har det.

For å bli troverdige må Norge fase ut oljen, ikke åpne nye oljefelt og dele ut subsidierte letelisenser. En markedsbasert oljepolitikk fungerer ikke i en verden som stadig trenger mer energi og hvor omstillingen til fornybar energi går for sakte.

[ Energiministeren til olje- og gassnæringen: – Brett opp ermene! ]

I internasjonal sammenheng er Norge en liten aktør, men noen land bør være modige og gå foran. Det bør være oss! Verdens ledere må bruke tida godt fram mot klimatoppmøtet i Dubai, for å komme fram til en enighet om en ambisiøs og gjennomførbar klimapolitikk som verden trenger. I-landene må grave dypt i lomma for å finne klimafinansiering som monner, mens u-landene må ta sin del av ansvaret og prøve å snu omstillingen til et fornybart samfunn til sin fordel.

Klimaendringene setter liv og helse i fare og destabiliserer land og regioner. Livet på jorden er truet og virkningene er større, mer omfattende og skjer raskere enn tidligere antatt. Som sivilsamfunn så kan vi ikke gjøre annet enn å prøve å påvirke norske myndigheter til å handle riktig. Men vi føler på et enormt ansvar. Det bør regjeringen også gjøre.

Forum for utvikling og miljø (ForUM) består av rundt 60 norske organisasjoner og er et religiøst og partipolitisk uavhengig nettverk. Vår visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne.

[ MDG refser Vedums kjøttnekt: – Fullstendig uansvarlig ]

[ Dagsavisen mener: Hetebølgen er dårlig nytt for land og folk ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen