Med støtte fra Senterpartiet, SV og Rødt bedriver Arbeiderpartiet en omfattende overtakelse og nedleggelse av det privatdrevne velferdstilbudet.
Et tilbud som har gitt brukerne mangfold og valg i egen behandling.
Venstresiden argumenter også her hardt mot «rikingene». Ingen skal tjene penger på skattefinansierte velferdstjenester. Politisk ideologi settes først, og venstresiden mener stat og kommune er best til å drive denne typen bedrifter.
Oslo kommune overtok driften av Ullern Helsehus i 2019, det ble ingen suksess.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt mener selvfølgelig at dette er politikk deres velgere ønsker, men der tar de feil.
Hvert år gjennomfører det uavhengige innsikts- og rådgivningsselskapet Kantar en stor undersøkelse om befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål. 2.000 personer deltok i årets barometer som ga interessante fakta, men som helt har blitt oversett av media.
Selv om de er uenige i egne partiers helsepolitikk, fortsetter mange å være stemmetro mot sine røde partier. Hvorfor?
På spørsmålet om den offentlige og private helsetjenesten bør samarbeide i større grad enn de gjør i dag for å sikre god og kostnadseffektiv helsehjelp til befolkningen, svarer majoriteten i alle velgergrupper et tydelig ja. 75 prosent av de som stemmer Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker et slikt samarbeide, Rødt 72 prosent og SV 66 prosent.
75 prosent av Arbeiderpartiets og Senterpartiets velgere er altså uenige i sine egne partiers helsepolitikk, og etterspør det motsatte. At hele den sosialistiske fløyen er i direkte utakt med sine velgere burde skape ettertanke.
Undersøkelsen gikk et steg videre, og spurte om hvor mange som foretrekker å selv betale for å bli behandlet på et privat sykehus for å unngå å stå i kø i det offentlige helsevesenet?
46 prosent av de som oppga at de stemmer Arbeiderpartiet og Rødt, sa ja til å betale seg ut av offentlig helsekø. Her er SV-velgerne mer prinsippfaste, 29 prosent svarte ja, mens tallet for Senterpartiet er 59 prosent.
[ FHI-forskere: Fastlegekrisen kan løses om vi lytter til unge kvinner ]
Så stilles de samme personene spørsmålet på en litt mildere måte. Er du villig til å betale for å være sikret lettere og raskere tilgang til nødvendig helsetjeneste? Hele 67 prosent av de som stemmer Arbeiderpartiet vil betale. 60 prosent av SV-velgerne, 59 prosent av Rødts velgere og 69 prosent av de som oppgir å stemme på Senterpartiet svarte også ja.
Her går de røde velgerne tydelig imot egne partier, som mener at det å kjøpe seg ut av helsekøer vil skape et todelt helsevesen der de rike får rask behandling, mens «folk flest» må vente. Et flertall av velgerne til Arbeiderpartiet, SV og Rødt er villig til å bryte denne ideologien.
En ting er nesten alle velgere enige i, uansett politisk ståsted. 71 prosent av de spurte synes regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og en økende sykdomsbyrde. En stor økning fra 2018 da tilsvarende tall var 51 prosent.
Misnøyen er like stor hos Rødt, 82 prosent, som den er hos Høyre velgerne, 74 prosent. Og halvparten av de som stemmer på Arbeiderpartiet er misfornøyd med egen regjering. Helsepolitikk er med på å drive velgerflukten.
[ Private kan knekke det offentlige helsevesenet, advarer LO-nestlederen ]
«Uavhengig av politisk ståsted støtter flertallet opp om at den offentlige helsetjenesten bør kjøpe behandlingskapasitet av private helseaktører når det er lang ventetid og det er kostnadseffektiv bruk av det offentliges ressurser. Dette må sees i sammenheng med at stadig flere er tvilende til at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private helseaktører.
For store deler av befolkningen er det greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester hvis det gjør at de får den hjelpen de trenger», skriver Eva Fosby Livgard i Kantar som er ansvarlig for undersøkelsen.
Selv om de er uenige i egne partiers helsepolitikk, fortsetter mange å være stemmetro mot sine røde partier. Hvorfor? En 48 år gammel kvinnelig SV-velger svarte dette:
«Det er forskjell på individ og gruppenivå! Hva jeg ville gjort som privatperson dersom jeg eller en av mine ble syke, er ikke det samme som hvordan jeg mener samfunnet bør innrette seg. Som privatperson gjør jeg ikke alltid det “riktige”. Enhver tenker på seg og sine når man er under press, sånn er det å være menneske.»
Uten et politisk skifte vil denne SV-kvinnen ikke lenger kunne velge det helsetilbudet hun ønsker.
[ Lege Klara Døving: Vi er ikke på vei mot et todelt helsevesen. Vi er allerede der ]
[ NHO svarer: Norge har et av de minst privatiserte helsevesenene ]
