Debatt

Helprivat helsevesen – dyrekjøpt falsk trygghet

Vi er ikke på vei mot et todelt helsevesen. Vi er allerede der.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg sitter på T-banen på vei fra jobb mens blikket glir trøtt over reklameplakatene: «På vei til legen med vond rygg? Snodig. Ja, er det ikke litt rart at pasienten må til legen, og ikke omvendt? Ta det med ro. La legen komme til deg». Reklameplakaten har lilla bakgrunn, og er til forveksling lik reklameplakaten ved siden av – som reklamerer for sminke fra Vita.

Over de siste årene har det skjedd en snikprivatisering av det norske helsevesenet. Vi bør stille oss spørsmålet om hvor stor del av helsevesenet vi vil ha i et marked, hvordan vi kan regulere dette markedet og om reklame for helsetjenester i det hele tatt burde være lovlig.

Klara Døving, lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri.

Dersom du har penger, vondt i kneet og har fått det for deg at du vil ta et MR-bilde, kan du bestille time hos Dr. Dropin på dagen. Det spiller kanskje mindre rolle om legen tenker at kneet ikke blir bedre av en MR, og det uansett ikke er grunn til å operere. Når man har betalt 700 kroner for timen er det klart at legen er mer tilbøyelig til å bestille bildet likevel.

Om du ikke orker å dra til legen, kan du få en time over Zoom. At selskapene hevder at dette er forsvarlig praksis kan man betvile. Jeg stiller spørsmålet om ikke overforbruket av antibiotika vil øke ytterligere når legen skriver resepter etter å ha «undersøkt» pasienten over video, og ikke kan ta prøver for å se om det er en bakteriell infeksjon.

Jeg undrer over hvorfor staten ville bruke millioner på å utdanne meg, men ikke jobber hardere for å beholde meg.

Volvat er en annen bedrift som driver helprivate helsetjenester. På nettsidene deres står det: «Kampanje! Helsesjekk til 1910,- i hele mars», « … full helsesjekk som gir deg en sikker indikasjon på din helse og livsstil» og «Helsekontroll gir trygghet». Det spiller på vår eksistensielle døds- og helseangst, lurer oss til å tro at kroppen trenger en helsjekk og at vi bør skynde oss til dette tilbudet. Dette vil bidra til overdiagnostisering, mulig feildiagnostisering og unødvendig, og i verste fall skadelig, behandling.

Pasienten er blitt kunde, med en bestilling, og alle vet at «kunden har alltid rett». Kan det hende at legen «har rett» når det kommer til vurdering av sykdom? Et marked kan fungere for salg av brød, men er dette vi ønsker for helsevesenet vårt?

I et fritt marked, drevet av tilbud og etterspørsel, har de private aktørene insentiv til å skape et behov som ikke er der, og forsikringsselskapene kan selge unødvendige helseforsikringer. Et marked gjør ikke tjenestene billigere: USA bruker mest penger i verden på helse og får minst igjen. Det er beviselig en dårlig idé å ha et forsikringsselskap mellom deg og legen.

Reklamen forteller deg ikke at kreften kan begynne å vokse dagen etter du har vært på undersøkelse og at det ikke er grunn til å undersøke noe som ikke er galt. Dersom du likevel er i tvil kan du dra til fastlegen, som kjenner deg og sykehistorien din, for en god vurdering til en fast egenandel.

Nei, vent, det blir jo vanskelig. For fastlegene orker ikke mer og har rømt til det private. Det offentlige tilbudet skranter, mens det private vokser. Uten regulering av dette fortsetter de sosiale forskjellene å øke: De fattige må leve med økende helseangst hver gang de ser reklamene på T-banen, mens de rike fortsetter å ta unødvendige MR-bilder av slitne knær. Og vi får et stadig dårligere, og mer fragmentert, helsevesen.

Jeg klandrer ikke forbrukeren: At man ofte er nødt til å velge et privat tilbud er forståelig. Det kan være lang ventetid på legevakta, og har man råd kan Dr. Dropin tilby et utvalg av spesialister, selvbetjent resept, kort ventetid, videokonsultasjon og en klinikk rundt hvert gatehjørne.

Man kan spørre seg hvorfor legene vil jobbe i det private, men jeg klandrer heller ikke legen. Klart det frister. Der jeg jobber er vi overarbeidet og i desperat mangel av leger. Dr. Dropin skriver på sin hjemmeside at de har som mål å bli «Norges beste arbeidsplass for helsepersonell». Det offentlige virker ikke å ha et slikt mål. Det frister med god lønn, ingen vakter og et roligere liv.

Jeg undrer over hvorfor staten ville bruke millioner på å utdanne meg, men ikke jobber hardere for å beholde meg. Vi får se om noen år; om du fortsatt finner meg i en underbemannet offentlig helseinstans, der barn kan komme gratis til behandling, eller om jeg er å finne på Volvat der du kan bestille en time hos psykiateren for 3.250 kroner.

Antall ansatte i private helse- og omsorgstjenester har økt med 14 prosent fra 2015 til 2021, veksten er mer enn dobbelt så høy som til det offentlige. Vi er ikke på vei mot et todelt helsevesen. Vi er allerede der.

Mer fra: Debatt