Den internasjonale domstolen skal granske Israel. Hvordan vil Norge stille seg?

Innlegget er en forkortelse av brev av 7. juni 2023 til utenriksminister Anniken Huitfeldt fra 44 jurister/advokater/jussprofessorer/Forsvar folkeretten.

Den 30. desember 2022 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 77/247 med overveldende flertall.

Resolusjonen ber Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) om å avgi en rådgivende uttalelse om to hovedspørsmål: Hva er de rettslige konsekvenser av Israels brudd på det palestinske folkets rett til selvbestemmelse som følge av okkupasjonen og israelske bosettinger på palestinsk territorium, og hva er de rettslige konsekvenser for andre stater og for FN?

Norge avsto som kjent å stemme over resolusjonen.

Uansett hvordan Norge stiller seg til resolusjonen, vil ICJ vurdere de prinsipielle folkerettslige spørsmålene som FNs generalforsamling har reist. I den anledning har ICJ invitert FN, FNs medlemsland og Palestina til å framsende uttalelser til ICJ innen 25. juli 2023.

I begrunnelsen for resolusjonen viser FNs generalforsamling først og fremst til de relevante resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som det er viktig å få gjennomført. Sikkerhetsrådet har fra 1967 vedtatt en serie resolusjoner med krav til Israel om å innrette seg etter internasjonal rett. Israelske myndigheter har systematisk unnlatt å etterkomme FNs krav.

Krav til etterlevelse av internasjonale forpliktelser har vært en fanesak for norske myndigheter i en årrekke.

Dernest henviser generalforsamlingen til nødvendigheten av å klarlegge ansvar for alle brudd på humanitærretten og menneskerettigheter for å få slutt på straffrihet, sikre rettssikkerhet, unngå framtidig voldsbruk og for å beskytte sivile og fremme fred.

Generalforsamlingen henviser også til plikten som det internasjonale samfunnet har til å fremme menneskerettigheter og respekt for internasjonal rett.

Sentralt i begrunnelsen er henvisningen til erklæringen fra konferansen for avtalepartene til Genèvekonvensjonene i 2014 der det ble vedtatt tiltak for å sikre etterlevelsen av dette regelverket under den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene.

Resolusjonsteksten viser også til den aktuelle situasjonen på Vestbredden og i Gaza som går fra vondt til verre. Den peker på den stigende spenningen og voldsbruken i de palestinske okkuperte områdene. Videre til Israels systematiske brudd på palestinernes menneskerettigheter, blant annet overdreven bruk av makt og at den militære okkupasjonen fører til skader og dødsfall blant palestinerne – både barn, kvinner og ikkevoldelige demonstranter samt journalister, medisinsk personell og hjelpearbeidere.

[ Maner til kamp for menneskerettigheter: – Rettighetsbrudd er farligst når de er usynlige ]

Videre vises det til vilkårlig fengsling av palestinerne som kan vare i flere tiår, bruken av kollektiv straff, isolering av områder, byggingen av «muren» og utvidelsen av bosettinger på okkuperte områder.

Endelig pekes det generelt på palestineres katastrofale humanitære og sosioøkonomiske situasjon og spesielt på ødeleggelsen av palestinske hus, hjem og sivile strukturer, samt den alvorlige situasjonen for befolkningen etter den nå 16-årige blokaden av Gaza.

Konkret krever resolusjonen at Israel stopper bosettingsaktiviteten, river «muren» og etterlever sine plikter etter internasjonal rett.

I likhet med Norges uttrykte holdning er vi i Forsvar folkeretten «sterkt bekymret» for situasjonen for det palestinske folket. Vi har, sammen med en rekke organisasjoner i sivilsamfunnet, stilt krav om at Norge må anerkjenne Palestina som selvstendig stat.

Dette vil styrke muligheten for at en tostatsløsning kan komme på plass.

[ Palestinernes drøm om egen stat blir stadig mer fjern ]

Norge har en selvstendig og klar plikt til å bidra til at grove brudd på internasjonal rett forfølges på samme måte som myndighetene nå bidrar til å forfølge Russlands og russiske lederes brudd på internasjonal rett i Ukraina.

Krav til etterlevelse av internasjonale forpliktelser har vært en fanesak for norske myndigheter i en årrekke, ikke minst i forbindelse med kampanjen for å sikre norsk sete i FNs sikkerhetsråd. Kamp mot brudd på menneskerettigheter og folkerett er også framhevet som et viktig punkt i Hurdalsplattformen.

Som tilrettelegger for Oslo-avtalene og som leder av Giverlandsgruppen (AHCL), har Norge et spesielt ansvar. Det er derfor viktig at Norge bidrar til det internasjonale presset for å tvinge Israel til å etterleve sine folkerettslige, humanitærrettslige og menneskerettslige forpliktelser, og de vedtakene som er truffet av FNs sikkerhetsråd.

[ Derfor er al-Aqsa-moskeen så viktig for Palestina  ]

Dette vil være i tråd med hva utenriksministeren sa i sin utenrikspolitiske redegjørelse 21. mars: Jeg har på bakgrunn av denne utviklingen tatt til orde for en kritisk vurdering av vårt engasjement i konflikten. Politikken vår må reflektere realitetene på bakken. For oss handler dette også om vår prinsippfaste fordømmelse av okkupasjon og om beskyttelse av territoriell integritet. Uansett hvor vi ser folkerettsstridig okkupasjon.

Norge må dermed ikke stille seg likegyldig til den prosessen som skjer i ICJ ved å unnlate å gi innspill til den gjennomgangen av det mandat fra FN som ICJ nå skal gjennomføre. Dette vil først og fremst være å svikte det palestinske folket i en kritisk tid, men å unnlate å gi innspill vil også være å stille seg ved siden av og å undergrave de systemene som er etablert for å påtale brudd på og sørge for etterlevelse av internasjonal rett slik som vi kjenner dem fra statuttene til FN og ICJ.

På bakgrunn av dette, ber vi norske myndigheter innstendig om å bidra med innspill til den prosessen som ICJ nå gjennomfører slik at resultatet blir best mulig og får den nødvendige internasjonale troverdigheten. Norge må stille opp både for en rettferdig løsning for palestinerne og for respekten for internasjonal rett.

[ FN-rapportør: Skal det bli to stater, må folkeretten være ryggraden ]

[ Reidar Holtet svarer: Det er ikke synsing som danner folkerett, men traktater mellom stater ]