Kan skolen bli for alle?

Det tegnes et dystert bilde av norsk skole for tiden, med vold, mobbing og trusler som en del av skolehverdagen.

Søkertallene til lærerutdanningen går ned, ufrivillig skolefravær øker og elevene blir stadig mer stresset. Hvor går norsk skole?

«Fremover skal vi tenke enda større om de minste», sa statsminister Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte, og siktet til tiltakene som må iverksettes allerede i barnehagen.

Fra å ha vært bakpå i norsk skolepolitikk i mange år gir statsministeren og kunnskapsminister Tonje Brenna sterke signaler om en kursendring også for skolen.

En skole preget av resultat- og målstyring, hyppig testing og overdreven vurdering har dominert skolen etter det såkalte PISA-sjokket i 2001. Dette har hele det politiske Norge hovedansvaret for. Et snevert skolepolitisk skapt læringssyn har gitt et usunt konkurransepreget test- og rangeringssystem, og dette har gått på bekostning av de praktisk-estetiske fagene og en helhetlig læring.

Politikerne har ansvaret for at lærerne ikke har fått tilstrekkelig mulighet til å oppfylle hele skolens samfunnsoppdrag, slik Opplæringsloven krever, fordi tidstyvene – der testregimet er en av verstingene – har fått herje fritt i norsk skole.

Et snevert elev- og læringssyn har ikke virkekraft som duger på sikt.

Dette har ikke gjort skolen bedre, selv om elevene har fått 1.359 timer ekstra på skolen siden 1997 da 6-åringene kom inn. Dette tilsvarer ikke bare ett, men to ekstra skoleår, slik skoleforsker Elise Farstad Djupedal har påvist.

I internasjonal sammenheng står likevel de norske resultatene på stedet hvil, mens både skolestresset, de psykiske problemene og ufrivillig skolefravær øker.

Arbeiderpartiet vil ha en mer praktisk og variert skole. 12. mai lanserte forlaget Res Publica boka «Hode og hender – Læring, tillit og fellesskap» med kunnskapsminister Tonje Brenna som redaktør.

Brenna sa til FriFagbevegelse 13. mai at debatten om skolen i Norge er altfor snever. «Debatten handler mest om internasjonale prøveresultater, noen få teoretiske fag og snevre ferdigheter. Skolen fortjener en bredere inngang til det som er det egentlige spørsmålet: Hvordan lærer vi best mulig?» spurte hun.

[ Senterungdommen: Elever må gis mer tillit! ]

Brenna snakker – med rette – varmt om hvor viktig det er for læringen å jobbe med hendene, der hun refererer til hjerneforsker og professor i medisin Per Alf Brodal. For å få til dette er det helt avgjørende at Brenna fjerner noe.

Det er vanskelig å gjøre skolen mer praktisk og variert hvis vi fortsetter med dagens konkurransepregede vurderings- og målingsregime, der resultatene offentliggjøres og skolene rangeres.

Skolenes jakt på godt omdømme har gjort lesing, skriving og regning til pedagogiske instrumenter som har undergravd et helhetlig perspektiv på læring som er den beste måte å lære på fordi det omfatter hele mennesket.

Arbeiderpartiets kursendring i skolepolitikken må også dreie seg om å skape et nytt vurderingssystem som fremmer elevenes helhetlige læring, lærelyst og læringsutbytte. Dagens vurderingssystem utgjør en psykisk belastning for elevene og forsterker sosiale forskjeller mellom skoler. Det er ikke slik elever lærer best mulig.

[ Oslo Høyre vil prøve ut voldsalarmer i klasserommene ]

Tonje Brennas utsagn kan så tvil om Arbeiderpartiet vil gjøre noe med dagens vurderingssystem. Hun har riktignok nedsatt et utvalg som til høsten skal levere en rapport om vurderingssystemet, men Brenna kan ikke hoppe bukk over debatten om, og kritikken av gjeldende vurderingsregime.

Mener kunnskapsministeren at vi kan fortsette med dette regimet og samtidig få en skole som er mer praktisk og variert? Mener hun at OECDs testbaserte og kunnskapsøkonomiske tenkning gir rom for en helhetlig læring der hele skolens samfunnsoppdrag tas på alvor?

Ole Briseid, tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, er en sterk og troverdig stemme vi bør lytte til når det gjelder kursendringen som trengs i norsk skole – slik jeg fremholder i boken «Skolen er ikke for alle». Hans og andres oppgjør med en skole som er ute av kurs, bør veie tungt når Arbeiderpartiet nå skal stake ut en ny kurs for norsk skole.

Vi må være ærlig om skolens tilstand før vi kan begynne å fremsnakke den. Vi kan ikke overse systemsvikten. Det er først når vi innser at det er skolen som system det er noe galt med, at vi kan bygge fellesskolen opp igjen.

[ Dagsavisen mener: Nettbruken i skolen er en utfordring, men problemet løses ikke der alene ]

Forholdene ligger til rette. Vi har en høyt utdannet lærerstand og en fin formålsparagraf i opplæringsloven som fundament for skolens oppdrag. Men har vi glemt at vi faktisk skal åpne dørene mot verden og ikke stenge dem gjennom overdreven vurdering og måling?

Et snevert elev- og læringssyn har ikke virkekraft som duger på sikt. Først når det er balanse mellom alle deler av barnets kropp og sinn, når hender og hode får virke sammen som en helhet, først da blir barnets læring bærekraftig inn i en ukjent fremtid.

Til høsten kommer rapporten fra utvalget som skal gjennomgå bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon. Seksårsreformen er også for tiden under lupen, og en sluttevaluering fra et utvalg er ventet i starten av 2024.

Det kommer også en stortingsmelding som skal se på hvordan skolen kan gjøres mer praktisk og variert for 5.–10. trinn, og det ser ut til at det er nettopp dette som er kunnskapsministerens fanesak. Tonje Brenna personifiserer håp om fornyelse i Arbeiderpartiets ledelse og i Arbeiderpartiets og regjeringens skolepolitikk. Begge deler er sårt tiltrengt.

2023 og 2024 kan være begynnelsen for et systemskifte i norsk skole. Dagens regjering må derfor fullføre det de har startet på med kunnskapsminister Brenna i spissen, og hun må sørge for å ikke legge lokk over en helhetlig debatt, akkurat som læringen skal være helhetlig.

Arbeiderpartiet er på god vei, men må stå løpet ut og tørre å ta noen kompromissløse valg. Det er helt nødvendig for å kunne skape en skole for alle.

[ Unge Sentrum: Å dulle med barn og unge er ikke å vise omsorg ]

[ Nevromangfold Norge: Fellesskolen er en løgn ]