Debatt

Kunst og kultur løfter dagen for mennesker med demens

Besøket gir «et glimt av vanlig hverdag» for en marginalisert gruppe. Slike tilbakemeldinger er det beste et museum kan få.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Jøss, jeg ante ikke at jeg visste så mye», takket den eldre gjesten etter å ha besøkt museet.

Hun hadde deltatt på et Møte Med Minner-besøk sammen med andre som lever med demens og opplevd både gjenkjennelse og mestring. Og til en forandring klarte hun å sette ord på det.

Ellen Wasserfall er spesialkonsulent ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helseetaten i Oslo kommune.

Møte Med Minner er et tilrettelagt tilbud for personer med demens, utviklet av fagfolk fra demensfeltet og museer i Oslo.

Det startet som et prosjekt mellom det demensfaglige miljøet i Helseetaten i Oslo kommune, Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum i 2009. I dag kurser Helseetaten museumsansatte, helsepersonell, pårørende og frivillige i denne erindringsmetoden.

Linken Apall-Olsen er seniorkurator ved Oslo Museum.

Målet er at mennesker med demenssykdom skal oppleve bekreftelse som kan gi ny selvtillit og energi når man ellers strever med å håndtere hverdagen.

Gjennom årene har vi hørt deltakere som vanligvis strever med å ordlegge seg deklamere dikt, identifisere de vanligste eplesortene i byens hager, beskrive tekniske svakheter på blåtrikkene og demonstrere gammelt verktøy.

Slike stunder forutsetter tilrettelegging og kompetanse, slik serien om Demenskoret også har vist oss.

Ofte framkaller gjensynet med ting, og fortellinger, minner om en tid som for lengst er historie.

Gjenkjennelse og assosiasjoner er nøklene som åpner for erindring i Møte Med Minner-tilbudene, og her spiller museumsgjenstandene en sentral rolle. Når en i gruppen responderer, blir flere stimulert og får lyst til å delta. Det hele oppleves som et løft, like sterkt og positivt for både syke og friske.

Møte Med Minner-tilbudene er resultat av et tett samarbeid mellom museumspedagoger i Oslo og Helseetatens fagfolk med demenskompetanse.

Årlig kursing sikrer nytt tilfang av kvalifiserte omvisere og ledsagere. Det er gitt ut et opplæringshefte og en film som beskriver metoden for interesserte som ikke kan delta på kursene.

Resultatet er at tilbudet har spredt seg og blitt videreutviklet mange steder i landet. Men de gode erfaringene tilsier at denne typen kunst- og kulturopplevelser burde vært tilgjengelige for enda flere som lever med demens.

Museer tilrettelegger utstillingene for ulike målgrupper, blant annet for seniorene, som utgjør en stor og trofast del av publikum. Mange fortsetter å komme med sine nærmeste selv om hukommelsen begynner å svikte. De hygger seg, fordi både friske og syke blir stimulert og pratsomme når de gjenkjenner ting i utstillingene.

Besøket gir «et glimt av vanlig hverdag» for en marginalisert gruppe. Slike tilbakemeldinger er det beste et museum kan få, og en forklaring på hvorfor flere museer har inngått dette samarbeidet med helsesektoren.

Etter oppstarten i Oslo i 2009 kan byen i dag skilte med Møte Med Minner på Oslo Museum med Bymuseet, Arbeidermuseet, Teatermuseet og Interkulturelt Museum, Norsk Teknisk Museum, Den Norske Opera & Ballet, Norsk Folkemuseum, Norsk Maritimt Museum, Oldemors hage i Botanisk hage (del av Naturhistorisk Museum) og Skolemuseet. Nasjonalmuseet er i ferd med å starte opp igjen.

Noen museer har tilbud ute på institusjonene, men for denne målgruppen er besøk i utstillingene spesielt populært. Bare på Teknisk Museum og Oslo Museum gjennomføres til sammen 100 til 120 besøk per år.

Møte Med Minner er et tilbud for personer med demens basert på aktiv bruk av museumssamlinger kombinert med kunnskap om hvordan sykdommen påvirker hjernen. Formidlerne kurses av fagfolk med demenskompetanse for å lære hvordan et besøk bør legges opp.

Tema er blant annet:

  • Tilpasninger i kommunikasjonen.
  • Bruk av håndterbare gjenstander.
  • Tilrettelagte omgivelser.
  • Små grupper.
  • En oppfølgende og intuitiv formidlingsform.
  • Betydningen av samspillet der og da mellom ledsagerne som kjenner hver enkelt deltaker og formidleren.
  • Begrenset varighet på omvisningen.

Det velges gjenstander, bilder, lydspor og tema som kan passe for deltakerne, og som helst skal representere fortellinger som de har referanser til. Aller best virker tilbudet når flere sanser stimuleres samtidig. Deltakerne bør være tett på og utforske selv slik at syn, hørsel, lukt, smak og berøring virker sammen.

Ofte framkaller gjensynet med ting, og fortellinger, minner om en tid som for lengst er historie. For personer med demens kan det være vanskelig å uttrykke dette. En formidler med kulturhistorisk innsikt har likevel gode muligheter til å gjenkjenne og forstå hva det dreier seg om, og bruke det som blir uttrykt i den videre dialogen.

Foreløpig har vi liten forskning på hvordan personer med demens opplever museumsbesøket, men evalueringer etter Møte Med Minner-besøk i Oslo viser at deltakerne uttrykker begeistring etter besøk til historiske og kulturelle møteplasser.

Det rapporteres også om økt stemningsleie blant deltakerne etter besøk. Disse erfaringene er ikke unike, men slått fast i studie fra Museum of Modern Art i New York, en pioner på feltet.

Samarbeidet mellom kulturinstitusjonene og det demensfaglige miljøet er veien å gå for å få til flere tilbud – og «markedet» har absolutt plass til nye aktører.

Vi heier på alle museer og demensfaglige miljøer som vil samarbeide for å bedre dagene for de cirka 100.000 nordmennene som lever med demens.

Mer fra: Debatt