Oslo diskriminerer fattige som leier privat

Leieboerforeningen mener Oslo kommune må gi kommunal bostøtte til alle svaktstilte husholdninger, uansett om de leier privat eller offentlig. Dagens ordning er en grov og urimelig forskjellsbehandling av fattige, og skaper store utfordringer for de som blir diskriminert.

Det fører til at private leieboere oftere må stille seg i sosialhjelpskøen, i matutdelingskøen og de må bo trangere og mer kummerlig enn de kommunale beboerne. Det bidrar også til at fattige helst vil bo kommunalt og at køen for kommunal bolig blir unødvendig lang.

Det er en sterk konsentrasjon av lavinntektshusholdninger på leiemarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 43 % av de 110.000 husholdningen som leier i Oslo inntekt/trygd/ytelser som ligger under EU60, det mest brukte målet på fattigdom. Boutgifter utgjør en stor urimelig andel av budsjettet for fattige.

Leieprisene i Oslo er de høyeste i landet og har de siste 12 månedene steget med 11,9 prosent. Gjennomsnittlig leie for en 2-roms bolig på 55 kvadratmeter er, ifølge kommunes egen leiepriskalkulator, om lag 15.600 kroner i måneden (1. kvartal 2023).

Husbanken utbetalte statlig bostøtte til 22.000 familier i Oslo i fjor, og i snitt fikk de 2.800 kroner per måned. Den kommunale bostøtten samordnes med den statlige bostøtten, og gir mye høyere utbetalinger enn den statlige alene. Først og fremst fordi den kommunale bostøtten ikke har et tak på boutgiftene som tas med i beregningene, men også fordi den er litt mindre behovsprøvd opp mot inntekt.

«Lise» som leier privat, må betale 4.500 kroner mer i boutgifter per måned enn «Lise» som leier kommunalt.

Husleiene i de kommunale utleieboligene var i mange år lave og subsidierte. I år 2000 bestemte Oslo kommune seg for å innføre gjengs leie som beregningsgrunnlag for alle de kommunale boligene. Bystyret innså at dette betød en drastisk økning i leienivået, og besluttet samtidig å innføre en kommunal bostøtte i tillegg til den statlige ordningen.

Gjengs leie er en litt «forsinket» utgave av markedsleie, og ligger normalt 3–7 prosent lavere enn markedsleie. Så allerede her møter de private leieboerne en høyere markedsleie enn kommunen.

I fjor besluttet bystyret å forsterke den kommunale bostøtten ytterligere. Det innebar en ny og todelt bostøtte. Den ene ordningen kalles Oslobostøtta og gir et flatt fradrag på 11 prosent av husleien. Er for eksempel husleien satt til 15.000 kroner per måned, vil Oslobostøtta redusere husleien med 1.650 kroner per måned.

Den andre kommunale bostøtten er behovsprøvd, og beregnes omtrent på samme måte som den statlige bostøtten, med hovedvekt på samlet inntekt og antall personer i husstanden. Den viktigste forskjellen er at den kommunale bostøtten ikke har noen øvre tak på boutgifter, slik den statlig ordning har.

Et tak på hvor mye av husleien som tas med i beregningen av bostøtte, rammer hardt når leieprisnivået er høyt. Tre av fire som mottar statlig bostøtte har boutgifter som er høyere enn taket.

[ Joachim Agerup Løkkevik: Når selv fulltidsansatte med lav lønn sliter, kan en forestille seg hvordan det er å være trygdet på minstesatser ]

Så hvordan slår dette ut? Vi tar utgangspunkt i «Lise» som er enslig forsørger med en datter på fem. «Lise» jobber deltid og har en månedsinntekt på 25.000 kroner før skatt. Vi har regnet ut hva det koster for «Lise» å leie en toroms på 55 kvadratmeter i Sagene bydel, og bruker bostøttekalkulatorene til Oslo kommune og Husbanken.

Privat utleiebolig to rom 55 kvadratmeter Sagene bydel: I en privat leiebolig med en normal markedsbasert husleie vil «Lise» måtte betale 15.250 kroner per måned i husleie. Lise får statlig bostøtte på 3.375 kroner per måned. Dette gir henne samlede månedlige boutgifter etter at bostøtten er utbetalt på 11.875 kroner per måned.

Kommunal utleiebolig 55 kvadratmeter Sagene bydel: Om «Lise» leier av kommunen, er gjengs leie for den samme boligen nesten 1.000 kroner lavere per måned, eller 14.290 kroner. «Lise» mottar først Oslo-bostøtta på 11 prosent, som gir henne 1.570 kroner. Så beregnes den ordinære kommunale og statlige bostøtten til totalt 5.320 kroner. «Lises» samlede månedlige boutgifter etter at bostøtten er utbetalt er på 7.400 kroner.

«Lise» som leier privat, må betale 4.500 kroner eller 50 prosent mer i boutgifter per måned enn «Lise» som leier kommunalt. Det er mye når du har en deltidsjobb med en brutto årslønn på 300.000 kroner.

[ De med dårligst råd i Oslo, har samtidig dårligst tilgang til blågrønne lunger, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) ]

Kommunen har altfor få kommunale boliger, og man skal gjennom et meget trangt nåløye for å bli kvalifisert. Det betyr at det er mange økonomisk vanskeligstilte som ikke kommer i posisjon til en kommunal bolig, og de blir avhengig av sosialhjelp, matutdeling og ekstremt trange budsjetter for å overleve.

Om Oslo kommune hadde gitt kommunal bostøtte til alle med lavinntekt, kunne de enkelt forhindret at bostøtten ender i lomma på useriøse utleiere, gjennom å innføre en forhåndsgodkjenning av boliger og utleiere.

Kommunen kan sette krav til boligstandard, krav til lengde på leieavtaler og makspris på husleie. Kommunen kan kreve at utleier følger lover og regler, og at de betaler skatt og avgifter. Det er mange utleiere som vil oppfylle slike kriterier.

En utvidelse av den kommunale bostøtten vil bety økte utgifter for kommunen, men mye av dette vil spares inn på reduserte sosialhjelpskostnader og reduserte investeringer for anskaffelse av flere nye kommunale boliger.

Like viktig er det at mange tusen husholdninger vil få en bedre økonomi og et mer verdig liv.

[ ME-syke Anette har 1.672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter ]

[ Apinya tjener 349.000 kroner i året: – Skulle ønske jeg hadde råd til å besøke familien mer ]