Civita-økonomen Lars Peder Nordbakken skrev 28. mars en kritisk kommentar til SVs nye prinsipprogram, og fortjener et grundig svar.
Nordbakken starter med en diskusjon om hva en sosialistisk økonomi er, men refererer til en diskusjon blant økonomer for 100 år siden, der økonomene ifølge han ble «enige om definisjonen av økonomisk sosialisme: et system hvor staten eier produksjonsmidlene og alle vesentlige økonomiske beslutninger blir fattet kollektivt, basert på en koordinert plan. Herav begrepet kollektivistisk planøkonomi.»
Dermed forsøker Nordbakken å definere sosialisme som planøkonomi. Det er ikke uvanlig, det finnes mange eksempler på sosialistiske bevegelser som argumenter for ulike former for planøkonomi.
Samtidig finnes det minst like mange sosialister som tar avstand fra et slikt økonomisk system og definerer sosialisme etter andre parametere. Det gjelder også SV.
Allerede for 100 år siden begynte viktige bevegelser å omtale seg som «markedssosialister», og tok til orde for et økonomisk system der en kombinasjon av offentlige, kooperative, arbeiderstyrte og private bedrifter konkurrerer i et marked. I et slikt system vil de fleste varer fortsatt fordeles etter prismekanismer, det sosialistiske innslaget handler om eierskapet til bedriftene.
Her vil ulike sosialister vektlegge ulike former for eierskap, for noen er målet at alle private selskap er eid av arbeiderne selv, mens andre vil fremheve et mangfold av eierformer, inkludert privat eierskap. De fleste sosialister vil enes om at viktige deler av økonomien bør holdes helt utenfor markedet og privat eie, som velferdstjenester og viktig infrastruktur, og mange vil ta til orde for at finanssektoren og strategiske industrier bør ha en andel statlig eierskap.
At dette ikke skulle være forenlig med et liberalt demokrati, som Nordbakken påstår, faller på sin egen urimelighet.
Slik har diskusjonene om hva sosialisme betyr pågått i over hundre år. En debatt om hva slags sosialisme SV står for, må derfor ta utgangspunkt i SV – ikke i en Civita-økonoms lesning av 100 år gamle sosialismedebatter.
Det er også derfor SV har et eget prinsipprogram, som revideres jevnlig. Her er målet å fastslå hvilken sosialistiske tradisjon SV står i, slik at velgerne vet hva de stemmer på.
SV har aldri stått i en kommunistisk, planøkonomisk tradisjon, uansett hvor mye ulike aktører på høyresiden har forsøkt å plassere partiet i den båsen. Den tidligere SV-dronningen Hanna Kvanmo skriver i sine memoarer godt om hvordan hun måtte manøvrere lignende kritikk fra høyresiden på 1970 og 80-tallet. Dette på tross av at SV alltid har stått for en markedssosialisme, med en «passelig blanding av statlig og privat drift».
Hun beskriver hvordan privat næringsliv alltid har hatt en naturlig plass i vår sosialisme, med blant annet kamp for fiskernes eierskap over lokale fiskeriressurser, og for at de som dyrker jorda også skal eie den.
[ Unge Høyre: Kom igjen SV, Norge kan bedre enn å jage bort bedriftseiere! ]
I prinsipprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet i mars 2023 har vi blant annet latt oss inspirere av nyere sosialistiske tenkere som Eric-Ohlin Wright og Pelle Dragsted. De fremhever at økonomiske systemer ikke bør betraktes som enten-eller, det er mer hensiktsmessig å beskrive i hvilken grad et økonomisk system er kapitalistisk eller sosialistisk.
Vår sosialisme handler om å tilføre såpass mange sosialistiske virkemidler at kapitalismen får en betydelig mindre dominerende rolle i samfunnet, og i enkelte sektorer forvitrer.
Som eksempel på dette står det i SVs nye prinsipprogram at vi skal legge aktivt til rette for et mangfold av sosialistiske praksiser. Dette innebærer ulike former for eierskap – som arbeidereie, samvirker og offentlig eie. Videre er ideelle aktører og selskaper som styres etter andre mål enn ren profittmaksimering viktige elementer i en sosialistisk økonomi. Særlig lokalsamfunnene skal få mer demokratisk eierskap og styring i økonomien.
Denne formuleringen har imidlertid Nordbakken reagert på, han mener «Den logiske konsekvensen av mangfoldsargumentet er å tilstrebe størst mulig regulatorisk og skattemessig likestilling av alle organisasjonsformer». Men det er i realiteten det stikk motsatte. Det er nettopp ved å ikke ha størst mulig regulatorisk likhet vi kan løfte fram et mangfold av bedriftsformer.
Derfor står det at vi vil legge aktivt til rette for sosialistiske praksiser. Dette er ikke nøytral næringspolitikk, slik Nordbakken tar for gitt, men en demokratisk styring der vi bruker offentlige reguleringer for å legge til rette for den type aktører som vi demokratisk blir enige om at vi ønsker flere av – som arbeiderstyrte bedrifter eller ideelle aktører.
Da trengs juridiske rammevilkår, offentlige eller kooperative banker som sikrer finansiering, offentlige anbud som gjør det mulig å prioritere slike aktører, og kanskje også skattemessige fordeler. Ikke minst trenger vi reguleringer som gjør at selskaper ikke kan konkurrere ved å dumpe arbeidsvilkår og miljøhensyn.
Ved å legge demokratiske rammer for næringsdrift kan vi sikre et grunnlag for de aktørene som bidrar til å løse samfunnsproblemer, i motsetning til dagens system som legger til rette for at selskap kan vokse på bekostning av mennesker og miljø. Det er dette vi har kalt «rettferdig konkurranse».
Videre innebærer en demokratisk styring av økonomien for eksempel å ta i bruk statlige investeringsbanker for å dirigere kapital mot nyttige samfunnsformål. For eksempel ny, grønn teknologi der avveiningen mellom risiko og profitt gjør at privat kapital holder seg unna. Det er det motsatte av en laissez-faire økonomi som helt overlater styringen av samfunnets ressurser til private investorers (ofte feilaktige) forventninger til fremtidig avkastning.
At dette ikke skulle være forenlig med et liberalt demokrati, som Nordbakken påstår, faller på sin egen urimelighet. SVs sosialisme handler om å styrke og bruke demokratiske virkemidler til å styre samfunnets ressurser – for de mange, ikke de få.
[ Lysbakken takker av: Peker på én grunn til at regjeringen er i krise ]
[ Dagsavisen mener: David vant over Goliat. Denne tariffavtalen er en viktig prinsipiell seier ]