Lysbakken takker av: Peker på én grunn til at regjeringen er i krise

---

Nyhetsintervjuet:

• Audun Lysbakken (45) gikk av denne helgen av etter elleve år som SV-leder.

---

Da du ble valgt som SV-leder ble du konfrontert med en del gamle utsagn, blant annet at du ville legge ned børsen. Vi du legge ned børsen i dag?

– Nei. Men jeg tenker at når vi nå står ved begynnelsen av enda en potensiell finanskrise er det en sterk påminnelse om at den ideen om at du kan ha en økonomi som er så avhengig av finansmarkedene og som slipper spekulasjonen så fritt som du har hatt i vesten de siste 20–30 årene, det er ikke bærekraftig. Det har ført til store forskjeller og en økonomisk utvikling også i Norge der spekulasjonen ofte har fortrengt produksjonen. Finansmarkedene må reguleres og styres bedre.

Hvis kapitalismen ikke skal knuses, men temmes, og SV samtidig går vekk fra standpunktet om å melde Norge ut av Nato, har ikke SV da blitt et litt rødere og litt grønnere arbeiderparti?

– Nei. SV er et sosialistisk parti. Men SV er og skal være et godt hjem for misfornøyde sosialdemokrater. Det er et poeng for oss i det nye prinsipprogrammet at vi ikke skal lage for stramme definisjoner rundt hvem som skal samles i vårt parti. Vi ønsker å være et bredt parti på venstresiden i Norge. For alle som ønsker en tøffere fordelingspolitikk og en grønnere miljøpolitikk enn det Arbeiderpartiet står for.

Hva er sosialisme, da?

– Vår sosialisme er en sosialisme som legger vekt på at den er en prosess mot et rettferdig samfunn, ikke en tilstand eller utopi langt der framme. Og det er en prosess vi har kommet ganske langt på vei med i Norge. Mye av det beste med det norske samfunnet, som velferdsstaten og en sterk fagbevegelse, og at mange av delene av samfunnet er unntatt markedene og privatkapitalens logikk, er sosialistiske elementer i vårt samfunn. Oppskriften på norsk sosialisme handler ikke om å rive alt det ned og bygge noe nytt. Det handler om å utvikle det videre gradvis.

– Sånn sett er det i tråd med det som en gang var en ideologisk rettesnor for Arbeiderpartiet. Men det er lenge siden Arbeiderpartiet har hatt noe mål om en sosialistisk samfunnsutvikling eller hatt en grunnleggende kritikk av kapitalismen, som vi holder veldig tydelig fast ved. Vi mener kapitalismen har et stort demokratiproblem, et stort fordelingsproblem og et stort problem knyttet til at den driver rovdrift på mennesker og miljø.

Du sier SV skal være et godt hjem for misfornøyde sosialdemokrater. Arbeiderpartiet står i den største velgerkrisen partiet noen gang har hatt. Velgerne som forlater Ap går i liten grad til SV, de ser heller til Høyre. Hvorfor klarer ikke SV å ta til seg de velgerne?

– Det er et mål for oss å vokse mer. Potensialet til SV er veldig stort. Vi ser på meningsmålinger at mange har SV som andrevalg. Hvis vi greier å få de til å ha SV som førstevalg blir vi et stort parti. Men samtidig er landskapet på venstresiden og rødgrønn side mye mer komplisert og fragmentert enn før. Forrige gang Ap lå like lavt som i dag på meningsmålingene på 2000-tallet, var SV aleine om å ligge til venstre for Ap og være grønnere enn Ap. I det området vi før var aleine har du i dag tre partier med SV, Rødt og MDG. Hvis du ser på den samlede styrken har den progressive venstresiden i Norge en historisk styrke. Og vi er det største av de partiene.

– Jeg tror ikke situasjonen nå er et uttrykk for et ønske om mer høyrepolitikk i Norge. Jeg tror hovedgrunnen til at regjeringen sliter er at man ikke har klart å få kontroll på strømprisen og styre markedene mer. Hadde de greid å levere på det tror jeg situasjonen hadde vært en annen.

[ – Alle visste at jeg var jøde. De vitset om gasskamrene (+) ]

Hvis det hadde vært sant hadde vel ikke de gamle velgerne til Ap og Sp gått til Høyre, men til protestpartier og mer radikale partier, som SV?

– Det er ikke alltid så enkelt som det. Skuffelsen over at regjeringen ikke leverer tydeligere på prosjektet som Ap og Sp lovet, med utjevning av forskjeller og nasjonal kontroll over ressursene, kan føre velgere på vandring i ulike retninger. Det har også vært en forflytning av velgere etter valget til andre rødgrønne partier. Jeg tror at strømpriskrisa er den suverent største grunnen til regjeringens problemer. Å løse den vil gjenreise tilliten til regjeringen hos mange.

Du vil jo at flest mulig skal stemme SV, men er det ikke et problem for hele venstresida at Ap nå er så små at dere ikke kan vinne valg?

– Både ja og nei. Det gleder ikke meg på noen måte at Ap gjør det dårlig. Skal du ha rødgrønne flertall nasjonalt og i kommunene er du avhengig av flere partier. Du får aldri den tiden igjen der ett eller to partier kan klare det aleine. Samtidig er det viktig å understreke at stemmer til Arbeiderpartiet ikke veier tyngre enn stemmer til andre rødgrønne partier. Det er ikke mer sannsynlig at du får en rødgrønn ordfører i din kommune hvis du stemmer Ap enn hvis du stemmer SV. Vårt alternativ må være å skape en venstreside med flere tyngdepunkt og flere store partier.

---

Fakta om Audun Lysbakken (45)

• Ble valgt til SV-leder i 2012. Før det var han nestleder.
• Har sittet på Stortinget for Hordaland siden 2001.
• Går av som partileder nå for å få mer tid med familien. Skal fortsatt sitte på Stortinget til 2025.
• Kirsti Bergstø fra Finnmark er eneste kandidat til å ta over som ny partileder.

---

– Jeg tror tiden hvor et parti kan være så dominerende som Ap har vært er over. Da mener jeg vi må gå mot en situasjon på venstresiden lik den du har på høyresiden, der du har to store partier. Målet til SV er å bli et bredere folkeparti på venstresiden som både kan utfordre og konkurrere med Arbeiderpartiet, men også samarbeide.

Da du overtok som SV-leder var SV det eneste partiet til venstre for Ap. Siden da har både Rødt og MDG hatt sine nasjonale gjennombrudd. Hvilke konsekvenser har det fått for hvordan SV tenker og hva dere gjør?

– Det er selvfølgelig en vesentlig endring, som innebærer både muligheter og utfordringer for oss. I det bildet har det ikke vært selvsagt at SV ville klare å beholde rollen som det klart største av de progressive partiene i Norge, men det har vi klart. Det har vi gjort i hovedsak gjennom to ting: Vi har vært opptatt av å kombinere det røde og det grønne. Mens Rødt og MDG har dyrket hver sin sak, har vi vært opptatt av å forene de. Det andre er at vi har gått fra å være et ytterpunkt til å ikke være det lengre. Det har gitt oss noen muligheter og et ansvar for å være en samlende kraft på rødgrønn side. Det prøvde vi å være i 2021. Vi var det eneste partiet som tydelig utfordret alle de fire andre på rødgrønn side til å legge bort stengte dører og ultimatumer.

[ Mesternes mester-Kristin: – Jeg har alltid kjent på det presset fra meg selv (+) ]

Et bredt, rødgrønt samarbeid med Ap, Sp, SV, Rødt og MDG?

– Jeg er helt overbevist om at det er nødt til å gå den veien. Ap kan ikke fortsette å lukke døra for Rødt og MDG. Sp vil over tid, når de ikke er like sterke som de var ved forrige stortingsvalg, være avhengig av å samarbeide med venstresiden hvis de skal få til en politikk for nasjonal kontroll over ressursene og en aktiv distriktspolitikk. Og Rødt og MDG vil bli nødt til å være med for å ta ansvar for et sånt flertall. Da kan man ikke verken nekte å ta del i regjeringer, avtaler og kompromisser, eller stille ultimatumer som stiller dem helt på sidelinjen.

SV under ditt lederskap har blitt et dobbelt så stort parti og har hatt stor medlemsvekst. Samtidig går misfornøyde Ap-velgere i liten grad til SV. Har SVs velgere i din tid fått maksimal uttelling i form av makt og innflytelse? Har ditt lederskap egentlig vært en suksess?

– Det er andre som må gi en fasit for det. Vi har oppnådd noen veldig viktige ting. Vi har gjenreist partiet oppslutningsmessig og organisatorisk. Og vi har etter åtte år nesten uten innflytelse i norsk politikk gjenvunnet betydelig makt til å gjennomføre politikk. Det er til syvende og sist det viktigste. Etter denne perioden vil noen av de viktigste varige samfunnsendringene i Norge være gratis SFO og tannhelsereform. Det er historisk at et parti i opposisjon får gjennomslag for store velferdsreformer. Vi har kommet langt, men samtidig er vi ikke ferdig. Målet vårt er å bygge et bredt sosialistisk folkeparti. Vi er ikke der ennå. Det er et potensial for at SV skal bli vesentlig større.

– Du kan se det på to måter. Enten kan du si at det har vært imponerende at SV har greid å vokse betydelig i en situasjon der to nye partier har kommet inn på samme beitemarker. Eller du kan si at gitt at Ap gjør det så dårlig burde vi gjort det enda bedre. Jeg tenker at kanskje begge deler er sant.

Når du ser tilbake på din egen tid som SV-leder, hva skulle du gjerne gjort annerledes av konkrete saker?

– Svaret er helt åpenbart Hurdal. Selv om jeg er godt fornøyd med rollen vi har spilt etterpå og posisjonen vi har i Stortinget, så var målet å danne en rødgrønn regjering. Det klarte vi ikke.

– Jeg har også tenkt på at hvis jeg skulle gjort noe om igjen ville det vært den siste uken i valgkampen i 2021. Vi lå veldig høyt på målingene, betydelig høyere enn det valgresultatet ble. Jeg tror at det fungerte demobiliserende i innspurten. Vi var i den situasjonen der flere partier lå relativt tett på hverandre, og mange tenkte at «SV gjør det bra, vi kommer til å få en rødgrønn regjering, da kan jeg hjelpe Rødt over sperregrensen eller gi Jonas et sterkere styringsmandat». Da stemte mange Ap, Rødt eller MDG i stedet for SV. Det bidro til at vi ikke fikk en rødgrønn regjering. Vi fikk ikke tyngden vi hadde trengt for å gjøre resultatet på Hurdal annerledes. Jeg skulle gjerne reist tilbake til den uken og sagt akkurat det, at hvis ikke SV får den oppslutningen målingene peker på kommer ikke dette til å gå. Da blir det sannsynligvis ikke en rødgrønn regjering. Et par prosentpoeng til kunne hjulpet oss veldig mye.

Hvorfor sitter ikke SV i regjering nå? Det var en uttalt målsetting både for SV og Ap å danne en flertallsregjering.

– Hadde vi fått nok gjennomslag på de sentrale politikkområdene for oss i Hurdal hadde SV sittet i regjering i dag. Men vi var i en situasjon hvor vi var det minste partiet på Hurdal, men våre stemmer var helt avgjørende for det nye flertallet. Skulle vi gå i regjering måtte våre velgere få bedre betalt enn det som ble lagt fram for oss i Hurdal. Så enkelt er det.

Du sier at en vesentlig forskjell mellom SV og Rødt og MDG er at dere er villige til å ta ansvar og forhandle kompromisser. Er ikke utfallet fra Hurdal et eksempel på det motsatte?

– Nei. Vi søker makt i Stortinget hele tiden, og har forhandlet fram avtale etter avtale. Jeg mener det i praksis gir oss mer makt enn vi hadde hatt i mange situasjoner i regjering. Det kan være mye avmakt i det å sitte som det minste partiet i lukkede rom i regjering.

[ – Vi har ikke gått til valg på å få tyske strømpriser til Sør-Norge ]

– Vi er opptatt av makt og resultater, og vi har en vilje til å inngå kompromisser. Alltid. Hvis ikke er det ikke noen vits. Vårt eget statsbudsjett hadde vært det klart beste for å løse fattigdomskrisa i Norge. Men det er ingen som får mat på bordet av at vi har kjempegode forslag som blir stemt ned. Budsjettavtalen løser ikke fattigdomskrisen i Norge. Det er fortsatt altfor mange som har for lite å leve av. Men den ga likevel mer penger til mange som trengte det. Velger vi det i stedet for å bare ri egne kjepphester som ikke gjør noen ting for de fattige? Selvfølgelig gjør vi det.

Svært mange advarte mot deg da du ble SV-leder. Det ble hentet fram mange gamle sitater fra din ungdom der du blant annet sa at du var revolusjonær, marxist og kritiserte AUF for å være et «radikalt utstillingsvindu for makteliten i Norge». Hva hadde en 20 år gammel Audun Lysbakken sagt om Audun Lysbakken anno 2023?

– Jeg tror han hadde kjent seg rimelig greit igjen. Jeg er stolt over hvem jeg var da jeg var 20. Det ville jo vært helt vanvittig om man ikke hadde endret syn på noen ting i løpet av så mange år, men grunnleggende sett tror jeg ikke at jeg har forandret meg så mye som enkelte skal ha det til. Kjernen i mitt politiske engasjement har alltid vært sosial rettferdighet.

– Verden forandrer seg. Det gjør for eksempel at vi i forsvars- og sikkerhetspolitikken har inntatt standpunkter som jeg for noen år siden ikke trodde vi ville gjøre. Som å sende våpen til et land i krig hadde jeg aldri trodd at SV kom til å gjøre. Men så har vi en situasjon der et autoritært ytre høyre-regime går til en brutal invasjon av en suveren stat. Det er et angrep på folkeretten, demokrati og alt venstresiden er glad i. Da må man revurdere. Det handler om å ha de samme prinsippene, men anvende de forskjellig. Det samme gjelder Nato-debatten vi skal ha i helgen. Jeg er like kritisk til Nato som før, men vi må forholde oss til en ny situasjon der Sverige og Finland går inn i Nato, og der det ikke gir noen mening å gå inn for en norsk utmelding som vil innebære at Norge skal stå alene. Strategien må endres når virkeligheten endres.

Du gikk av som statsråd bare få uker før du ble SV-leder på grunn av ureglementerte penger til «jenteforsvaret». Hva skjedde?

– Jeg opplevde at det ikke var mulig å leve med det høye støynivået som var rundt den saken. Det måtte avsluttes før vi skulle ha ledervalg på landsmøtet. Det var også en sak der det ble ekstremt mye bråk rundt en sak som var mindre dramatisk enn mange skulle ha det til, men som jeg måtte ta politisk ansvar for. Vi hadde bevilget penger på en måte som ikke var i tråd med bevilgningsreglementet. Men det er viktig å huske på at alle pengene gikk til det det skulle. Mens en del politikere har gått av som følge av seksuell trakassering er vel jeg den eneste som har gått av fordi vi ga litt mye gass i arbeidet for å stoppe seksuell trakassering. Det kan jeg leve med.

Ba Jens deg om å gå?

– Nei, jeg tok den beslutningen.

Du går av som partileder, men er du ferdig i politikken nå? Kan det være aktuelt å ta gjenvalg til Stortinget?

– Jeg skal svare på det når nominasjonen nærmer seg, men det ligger i kortene at det nok nærmer seg fornyelse også på stortingslisten i Hordaland. Men jeg er stortingsrepresentant fram til 2025, så ferdig med politikken er jeg jo ikke. Og det er ikke sånn at politikken kan skrus av i meg. Jeg kommer alltid til å være et politisk menneske. Jeg kommer til å være aktiv i SV, men på et annet plan.

[ Den nye SV-lederens mål er at partiet skal bli det største på venstresiden. Fallhøyden er enorm. ]

Du kan «ta en Inga Marte»?

– Jeg har ingen planer om det. Det er sunt for partiet med utskiftninger i ledelsen og på Stortinget. Jeg har ikke tenkt så mye på hva som skjer etter 2025. Det er lenge til. Fram til da skal jeg gjøre en ordentlig jobb på Stortinget for en komité og for fylket mitt.

Har du fått en komité?

– Jeg sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det liker jeg godt, det kan godt hende jeg blir sittende der, men det blir opp til den nye ledelsen.

Lars Mytting skriver i «Søsterklokkene» at «det er ingen stillhet som er så intens som den som oppstår når en bergenser akkurat har dratt». Åssen blir den stillheten for SV?

– Det er lurt å la en finnmarking ta plassen. Da blir det liv og røre likevel. Jeg tror partiet er i god stand og på et godt sted. Og med et sterkt samhold. Jeg er trygg på at stafettpinnen går videre med huset i god skikk. Og jeg er helt sikker på at det ikke blir stille fra SV. Det har det aldri vært i partiets historie.

[ Rørt av uvanlig spleiselag på Rema 1000: – Jeg fikk nesten en tåre i øyekroken ]

[ Sjokket var stort da Jeanette kom hjem med ny sofa: – Jeg følte meg så dum ]