Debatt

Hvem er «laget rundt eleven»?

Politikerne er opptatt av skriving og matte. Vi mangler det samme engasjementet for et godt skolemiljø.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fredag 20. januar kom resultatene fra elevundersøkelsen 2022. Den viser tall som bør bekymre oss. Andelen elever som opplever mobbing øker på alle skoletrinn sammenlignet med året før. Økningen på 10. trinn og VG1 skjer etter flere år med avtagende mobbing, mens andelen som opplever mobbing på 7. trinn har økt siden 2018. De yngste elevene er mest utsatt. Det er urovekkende.

Alle er opptatt av at barn og unge skal ha det bra på skolen. Gjennom rapporter og politiske utspill kommer det jevnlig forslag for å styrke skolen, ofte knyttet til det faglige innholdet og lærernes kompetanse. Det er bra. Men det er på høy tid at politikere og skoleledere i langt større grad prioriterer skolemiljø gjennom å satse på sosialfaglig kompetanse i skolen.

Dessverre er ikke elevundersøkelsens tydelige bilde av økende mobbing i skolen overraskende nyheter. Mange opplever at læringsmiljøet og skolehverdagen er krevende. Altfor mange opplever det så krevende at de ikke greier å være på skolen.

Joachim Nybakke, nestleder i FO Oslo og hovedtillitsvalgt i Oslo kommune.

I september 2022 skrev barneombud Inga Bejer Engh en kronikk i VG med overskriften «En urovekkende utvikling». Her tematiserte hun mye av det vi alle er opptatt av, men som det er mangelfull oppfølging av.

Bejer Engh beskrev at det er best for barn og unges utvikling å være en del av fellesskapet i skolen, og at å stå utenfor i tidlig alder gir dårlig grunnlag for videre deltagelse i samfunnet. Hun beskrev at det kan være mange og sammensatte grunner til at elever har et bekymringsfullt skolefravær, og at årsakene kan finnes i miljøet rundt eleven på skolen, på fritiden, knyttet til hjemmeforhold eller egen psykisk helse.

Barneombudet tok også opp at til tross for at livsmestring, inkludering og rett til tilpasset opplæring er grunnleggende mål i skolen, så er ikke skolehverdagen trygg og inkluderende for alle. Hun tok til orde for at skolene må fange opp bekymringsfullt fravær tidlig, og at erfaring viser at det er spesielt viktig å etablere et «lag» rundt eleven, med helhetlig kompetanse og med tydelig ansvarsfordeling.

Bejer Engh beskrev kjente problemstillinger som dessverre ikke havner øverst i prioriteringsbunken hos politikere og det offentlige som skoleeier. Konsekvensene av å ikke prioritere dette høyere kan bli svært store for både enkeltpersoner og samfunnet.

Mens forslag fra politisk hold ofte handler om å styrke lese- og skriveopplæringen eller forbedre mattekunnskapen i skolen, mangler vi det samme engasjementet for gode skolemiljø. Mens forslag knyttet til faglig utvikling er konkrete, er forslag knyttet til elevenes psykososiale miljø ofte overordnet og kun nevnt i bisetninger. Dette ser vi i offentlige utredninger, regjeringsplattformen og forskningsrapporter. Alle skriver at «laget rundt eleven» må styrkes, uten at de går særlig nærmere inn på hva det faktisk betyr.

Et eksempel på en slik forskningsrapport er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin «Evaluering av norm for lærertetthet» fra november 2022. I rapporten beskrives at lærere ikke nødvendigvis foretrekker flere lærere i skolen, men vektlegger betydningen av formell og relevant, men også gjerne komplementær kompetanse.

For å følge opp dette stilte forskerne spørsmål til lærerne om hvorvidt de opplevde at de hadde tilstrekkelig tilgang på ulike yrkesgrupper i skolen. På dette spørsmålet svarte urovekkende høye 64 prosent at de mangler tilgang på miljøterapeuter, mens 43 prosent svarte at de mangler tilgang på spesialpedagoger/spesiallærere. Til sammenligning var det kun 11 prosent som svarte at de mangler tilgang på helsesykepleier/skolehelsetjeneste.

Dette er en virkelighetsbeskrivelse vi i FO dessverre kjenner oss godt igjen i. FO er fagforeningen for sosialarbeidere og organiserer mange av de skoleansatte som jobber særskilt med å løse sosiale problemer som mobbing og skolevegring. Vi organiserer mange av de som er ansatt i skolen som miljøterapeuter – med utdanning som barnevernspedagog, vernepleier, sosionom eller velferdsviter. Vi har gjennomført en undersøkelse blant våre medlemmer ansatt i Osloskolen. Ett av spørsmålene var: «Mener du det er behov for å ansette flere med sosialfaglig kompetanse i Osloskolen»? Ett hundre prosent av respondentene svarte ja.

11. januar viste NRK programmet «Helene sjekker ut» hvor seerne fikk stifte nærmere bekjentskap med ungdomsmiljøet på Mortensrud i Oslo. Mortensrud er en delbydel i Søndre Nordstrand, et område som i media ofte forbindes med sosioøkonomiske utfordringer, fattigdom, utenforskap, kriminalitet og at mange unge dropper ut av skolen. I programmet fikk vi se hvordan Lofsrud ungdomsskole har satset målrettet på skolemiljøet ved å bygge opp et eget miljøteam som er tett på og veldig tilgjengelige for elvene. I programmet trekkes dette frem som en stor suksess både av rektor, de ansatte og elevene selv.

Dette må vi lære av. Slik burde det være på flere skoler. På Mortensrud har dette vært mulig på grunn av en særskilt økonomisk satsing fra dagens rødgrønne oslobyråd. Ifølge NRK får bydelen 5 millioner i året som går til miljøterapeuter, utekontakter og en koordinator for flere av aktivitetene som skjer på Mortensrud. Dette er prisverdig av dagens byråd. Det er behov for en slik satsing i skolen generelt, i hele Oslo og i hele landet. Alle barn og unge fortjener en god skolehverdag.

Fredag 20. januar, da resultatene fra elevundersøkelsen kom, hadde NRK en nettsak om denne. Vi kunne lese om videregåendeelev Sandra Lorenze Vestnes fra Bodø som er bekymret for mobbeutviklingen. Hun tror at elever i dag ikke får like gode relasjoner som før pandemien og sier blant annet: «Etter to år med pandemi og lærerstreik, så har man mistet de sosiale evnene sine».

Alt tyder på at det er lurt å ta elevenes skolemiljø på alvor i årene som kommer. Og aller viktigst er de langsiktige konsekvensene for de yngre elevene som i dag opplever størst økning i mobbing.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt